Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Anne Hellum, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Roger Zetter, Universitetet i Oxford (1. opponent)
- Professor Håkan Hydén, Universitetet i Lund (2. opponent)
Leder av disputas
- Professor Inger Johanne Sand, Universitetet i Oslo
Sammendrag
”Hvordan sikre rettigheter for klima- og miljøfordrevne”
Årlig flykter millioner av mennesker i sammenheng med katastrofer som er relatert til klima, vær og det naturlige miljøet. Det er usikkert hvilke behov og rettigheter de har. Denne avhandlingen bidrar til å klargjøre dette og til å styrke rettighetene. Jeg utforsker livene og rettighetene til de som flykter gjennom intervjuer med dem, myndighetspersoner, FN og andre. Jeg gjør også analyser av skriftlig lov og rett på området.
Mange er såkalt internt fordrevne som forblir i sine egne land. FNs retningslinjer for internt fordrevne av 1998 gjelder for dem. Men noen ganger vil ikke staten beskytte dem; andre ganger mangler staten ressurser. Da orkanen Katrina rammet USA, var det særlig de svarte og fattige som ble rammet. Her kan vi snakke om brudd på ikke-diskriminering som er en fundamental menneskerett og et prinsipp i FNs retningslinjer for internt fordrevne.
Noen flykter også ut av sine land. I motsetning til andre jurister konkluderer jeg med at Flyktningkonvensjonen av 1951 og regionale flyktninglover er relevante. Selv om de ikke eksplisitt nevner klima, katastrofer eller lignende, er det nemlig slik at menneskerettsbrudd og forfølgelse – som er eksplisitt nevnt – ofte er forbundet med katastrofer som tørke. Intervjuer og studier fra Afrikas horn støtter dette. Selv de som kvalifiserer til formell flykningstatus møter likevel en rekke utfordringer relatert til blant annet husly, levebrød, matvaresikkerhet, helse, trygghet og seksuell vold, arbeid og bevegelsesfrihet. Og det er fremdeles en gruppe mennesker som ikke kan anses som flyktninger i juridisk forstand. For dem kan menneskeretten innebære beskyttelse mot tvangsretur til de mest ekstreme katastrofesituasjonene, men få andre rettigheter.
Intervjuer og studier i flere afrikanske land viser at sosiale, økonomiske, politiske og andre faktorer påvirker tolkning og anvendelse av loven. De viser også at det i mange tilfeller er andre aktører enn staten og statlig lovgivning som er avgjørende, for eksempel internasjonale organisasjoner og lokale systemer som klaner. I Europa finnes det omfattende asyl- og flyktninglovgivning. Samtidig øker fremmedhat og innvandringsskepsis. Gjennom visumregimer, avtaler med transittland og andre tiltak sørger europeiske stater for at mange mennesker ikke får tilgang til beskyttelsen som formelt sett finnes. Vi trenger en strategisk bruk av eksisterende lover og en utvikling av nye. Samtidig må vi være oppmerksomme på at formelle lover ikke er hele løsningen. Vi må ta hensyn til lokale kontekster og en rekke ikke-juridiske faktorer for å sikre effektive rettigheter for menneskene på flukt.