Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo (leder)
- Assistant professor Lorenzo Bosi, Scuola Normale Superiore di Pisa
- Professor emerita Abby Peterson, Göteborgs Universitet
Leder av disputas
Prodekan Alf Petter Høgberg
Veiledere
- Professor Ragnhild Sollund
- Lektor Magnus Wennerhag
Sammendrag
I 1999 ble protestkampanjen Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHAC) opprettet i Storbritannia. Formålet var å presse det transnasjonale selskapet Huntingdon Life Sciences (HLS) konkurs, for å stoppe selskapets omfattende forsøksdyrvirksomhet.
Kampanjen tok i bruk kreative metoder med overraskende slagkraft. Da SHAC spredte seg internasjonalt, og aktivister utførte alvorlige sabotasjeaksjoner som rammet den farmasøytiske industrien, definerte myndighetene kampanjen som en trussel mot britisk økonomi. Kampanjens aksjoner førte også til at Europol økte innsatsen mot «dyrevernekstremisme».
Tema for avhandlingen er forholdet mellom en protestbevegelse som bryter loven, og den statlige og private kontrollen av denne. Forholdet utforskes gjennom studiet av SHAC-HLS konflikten, som også involverte britiske myndigheter, politi, strafferetts- og bransjeaktører.
Hvorfor og hvordan påvirker partene i konflikten hverandres handlinger? Avhandlingen kartlegger og forklarer dette, og viser hvordan aktørene presser og trekker hverandre i nye retninger som også får uønskede konsekvenser for de involverte partene – og for samfunnet forøvrig.
Protest og kontroll påvirkes gjensidig
Et hovedfunn i Ellefsens avhandling er at det eksisterer et nært og gjensidig påvirkningsforhold mellom de formene for protest som utøves, og kontrolltiltakene som iverksettes for å møte disse, og vice versa. Taktikkene som tas i bruk av hver av partene får konsekvenser ved at de utløser direkte motreaksjoner. Disse påvirker i sin tur retningen konflikten tar.
Avhandlingen viser hvordan den gjensidige påvirkningen kommer til uttrykk gjennom hele konfliktens 15-årige varighet. Å spore slike samhandlingsprosesser er sentralt for å forstå hvorfor aktørene gjør som de gjør, og på hvilke måter taktikkene de bruker blir endret og utviklet underveis i konflikten – som resultat av den foregående interaksjonen.
Relasjonelle prosesser gir konflikteskalering
Ellefsens relasjonelle tilnærming til konflikten gir innsikter i hvordan den eskalerer, for eksempel gjennom radikalisering. Ved å utforske samhandlingsprosesser mellom partene gir avhandlingen funn som skiller seg fra studier med individuelle forklaringsmodeller og teorier som ser sosiale bevegelser alene som driverne i radikaliseringsprosesser.
Avhandlingen viser, i likhet med tidligere forskning, at økt bruk av «harde» kontrolltiltak mot protestgruppene bidrar til radikaliseringen og eskalering av konflikten – i hvert fall på kort sikt. Radikalisering bør ut fra denne innsikten forstås (og studeres) som en relasjonell prosess, hvor også aktivistenes motparter spiller helt avgjørende roller.
Politiske lovbrudd utløser nye kontrollformer
Avhandlingen viser hvordan myndigheter, strafferettsaktører og private bransjeaktører samarbeidet og utviklet nye kreative metoder for å oppløse SHAC kampanjen – noe de til slutt lyktes med. Suksessen hadde imidlertid uønskede konsekvenser. For eksempel ble mulighetene for lovlig protest innskrenket i Storbritannia. De nye kontrollmetodene som ble utviklet har i tillegg spredt seg, og er siden tatt i bruk overfor andre bevegelser og lovlige protester. Slik har konflikten, og de nye kontrollformene som ble utviklet i den, fått vidtrekkende konsekvenser.
Avhandlingen bidrar hovedsakelig til forskningen om sosiale bevegelser, politisk motiverte lovbrudd og den statlige-private kontrollen av disse. Teoretisk er avhandlingen innovativ ved at den kombinerer elementer fra forskningsperspektivene «Dynamics of Contention» og «Strategic Interactionist Approach». Dermed integreres både tids- og arenadimensjonen i analysen av strategisk interaksjon. Dette bidrar til dypere forklaring av de sosiale betingelsene for endringene i aktørenes virkemiddelbruk og konsekvensene av aktørenes samhandling.