-
Giertsen, Hedda
(2021).
Var fengsel bedre før? Om fortidens, nåtidens og fremtidens fengsler.
WayBack, Litteraturhuset, Oslo.
[Internett].
https://www.facebook.com/events/180781593852672?active_tab=a.
-
Giertsen, Hedda
(2021).
Historisk straff, Røverradion, NRK P2.
[Radio].
https://radio.nrk.no/serie/roeverradioen/KMTE83006721.
-
Giertsen, Hedda
(2021).
Fengselsidéer og arkitektur. Hvilken betydning har dette for fanger og fengselspolitikk?
-
Giertsen, Hedda
(2019).
Innlegg til lansering av: Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge. Kariane Gärtner Westrheim & Helene Marie Kjærgård Eide (red.).
-
Giertsen, Hedda
(2019).
Hva skjer i dagens kriminalomsorg – sett i forhold til tidligere tiders fengselspolitikk?
-
Giertsen, Hedda
(2018).
Utviklingen i fengslene. Fra vondt til verre? En villet politikk?
-
-
-
Giertsen, Hedda & Dullum, Jane Vibeke
(2017).
Ny ungdomsstraff: Spørsmål om rettssikkerhet og hensyn til integritet.
I Fridhov, Inger Marie; Johnsen, Berit & Bakken, Doris (Red.),
Festskrift til Yngve Hammerlin.
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.
ISSN 978-82-8257-051-0.
s. 35–40.
-
Giertsen, Hedda
(2016).
Drug users in Prison: Norway's Experiences.
-
Giertsen, Hedda
(2014).
How control has colonized its surroundings. Some experiences from Norwegian drug policy.
.
-
Giertsen, Hedda
(2014).
Norsk narkotikapolitikk.
-
Giertsen, Hedda
(2014).
Temaer til diskusjon om fengselsforksning og fengselspolitikk.
Kriminalpolitikk.uio.no.
-
Giertsen, Hedda
(2014).
Fengselssosiologi og fengselspolitikk.
Kriminalpolitikk.uio.no.
-
Giertsen, Hedda & Rua, Marte
(2013).
Rusavdelinger i norske fengsler sett fra ansattes ståsted.
Vis sammendrag
Tema og perspektiver
I 2012 var det fengselsavdelinger for rusproblemer i 15 fengsler i Norge. De er små, med mellom 10 og 19 plasser (ref). Til sammen utgjorde de 4,7% av alle fengselsplasser (N=3800) (ref). Men antallet innsatte i disse avdelingene var noen ganger lavere.
Avdelinger for fanger med rusproblemer er møtested for to vel etablerte og tunge institusjoner, straff og velferd. De har begge i mandat å løse samfunnsproblemer, men på ulike måter. De bygger på ulike perspektiver og måter å forstå samfunn og mennesker på, de bygger delvis på ulike verdier og avgjort på ulike metoder (straff og sosialhjelp), i alle fall i prinsippet. I praksis blandes dette mange ganger.
Rusmestringsenhetene er små og tette møteplasser for disse to store samfunnsinstitusjonene, hvor innsatte oppholder seg fra rundt seks måneder til ett år. her lever ansatte og innsatte tett på hverandre fysisk sett, sosialt sett atskilt i roller og oppgaver.
Hva hender når disse to institusjonene møtes – slik ansatte i tre avdelinger ser det? Hvordan blir disse to institusjonene, straff og velferd, utformet i avdelingens dagligliv; hva er de konkrete representasjoner av straff og velferd?
Dette er langt fra nye temaer i juridiske, kriminologiske og offentlige diskusjoner. På 1700- og 1800-tallet ble lovbrudd, fattigdom og rus (som den gangen var bruk av alkohol), sett som samfunnssykdommer, også i Norge. Den medisinske metaforen tilsa at fant man bare sykdommenes årsak, var det klart hva svaret ville være. Svaret ble tvang og behandling utformet som tukthus, tvangsplassering av personer med alkoholproblemer (gjennom edruskapsnemndene).
I norsk sammenheng diskuterte Aubert (195x) følgene av å kombinere straff og behandling, hjelp og kontroll på 1950-tallet og han ble fulgt av flere deltakere i denne diskusjonen i årene som fulgte frem til i dag. Vi vil skrive dagens måter å kombinere straff-rehabilitering inn i denne klassiske diskusjonen. Vi vil også se på dagens måter å se slike kombinasjoner på, hvilke sammenhenger dette skrives inn i og hvordan dette blir forstått.
I denne delen av prosjektet ser vi etter aktiviteter i avdelingene og klassifiserer dem som velferds- eller fengselsaktige. Disse kategoriene av aktiviteter deler vi inn i det vi kaller sosiale rom som omfatter både tid og sted (jf. Bachtin (19zz) om kronotopen). De sosiale rommene brukes som idealtyper (jf. Weber 19zz) som vi vil bruke til å drøfte ulike aktiviteter, slik ansatte beskriver dem, i forhold til. Hittil har vi tenkt oss tre typer av slike sosiale rom, karakterisert ved i) kontroll og sanksjoner; ii) sosial læring og velferdstiltak; og rom som er iii) uorganisert og uformelle.
Vi ser etter hvordan de to hovedtypene av aktiviteter, straff og velferd, fungerer til daglig innen de små, tette avdelingene. Vi tenker oss tre muligheter: i) straff- og velferdsaktiviteter lever side om side uten å ha så mye med hverandre å gjøre; ii) de samarbeider og styrker hverandre, skaper til og med synergi; eller iii) de kommer i konflikt med hverandre. Vi er også forberedt på å finne blander av mange slag, sammensettinger og kreoliseringer.
Vi ser rusmestringsavdelingene som viktige fordi livet her påvirker innsatte og ansatte som befolker avdelingene til daglig. Noen blir i sterk grad påvirket av det som foregå.
Dette er helt spesielle og merkelige sosiale rom, og samtidig er de en av mange typer møtesteder for straff, kontroll, tvang – og behandling, rehabilitering, hjelp. Slik er de del av en tendens til å kombinere og blande kontroll, tvang og hjelp som vi antar vil øke i tiden som kommer.
Vårt perspektiv er relasjonelt. Vi ser ikke etter hvordan personer ’er’, vi ønsker heller ikke å definere innsattes rolle som fange, pasient, klient osv. Måten vi karakteriserer andre på forvandler dem ikke i overensstemmelse med merkelappen som brukes. Oppmerksomheten vender seg mot merkelappen,
-
Giertsen, Hedda & Rua, Marte
(2013).
Narkotikapolitikk i nordiske fengsler.
Vis sammendrag
Temaet for Hedda og Martes bidrag er ruspolitikk og rustiltak i fengsler i Danmark, Finland, Norge, og Sverige, og er finansiert av NOS-HS (Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning) i omtrent tre år. Hvert land har minst to medarbeidere. Prosjektet (N) har også tre masterstudenter.
Prosjektet er delt i tre faser. Første del tar opp rustiltak i fengsel sett fra politisk og administrativ ledelses synsvinkel. (Fire artikler, en fra hvert land, er publisert i NAT nr. 2012 (lenke her*). En fellesartikkel er under trykking i European journal of Criminology). Annen del tar opp rustiltak sett fra ansatte i fengslenes synsvinkel, og tredje del fra fangers synsvinkel.
Hvert av landene har tatt for seg tre fengsler og utvalget omfatter fengsler for kvinner og menn, åpne og lukkede avdelinger. I Norge er rusmestringsenheten på Ullersmo og Stifinner’n på Bredtvet og i Oslo fengsel trukket ut.
På seminaret vil Marte og Hedda legge frem arbeidet fra fase to, som de holder på med nå.
Et overordnet og gjennomgående tema i alle prosjektets faser vil være:
Hva hender når velferdstiltak settes i verk i fengsel?
Hva er sentrale temaer for de ulike profesjoner og personer som intervjues?
Hvordan ordnes kontroll-straff og ulike former for hjelpetiltak på prinsipielt nivå og i det daglige: lever de side om side; oppstår det samarbeid og synergivirkninger; oppstår det konflikter og hvordan håndteres de eventuelt?
Hvordan plasserer rustiltak i fengsel sees i forhold til en gjeldende fengselspolitikken og ruspolitikken?
-
Giertsen, Hedda
(2010).
Norsk narkotikapolitikk- mer av det gamle, nytenkning eller begge deler?
-
Giertsen, Hedda
(2010).
Friomsorgen i kriminologisk fugleperspektiv.
-
Giertsen, Hedda
(2010).
Grunnverdier i narkotikapolitikken. Hvilke verdier gjelder og hvilke bør gjelde?
-
Giertsen, Hedda
(2010).
Hvordan møter vi rusproblemer som samfunn og nærmiljø?
-
Giertsen, Hedda
(2009).
En lite treffende beskrivelse.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Giertsen, Hedda
(2009).
Norsk kriminalomsorg siste 15 år. FRI sett i lys av utviklingstrekk og trender.
-
Giertsen, Hedda
(2009).
Meningsløs vold har mening: Vold i lys av samfunnsstruktur og livssituasjon.
-
Giertsen, Hedda
(2008).
Rehabilitering i fengsel?
-
Giertsen, Hedda
(2008).
Sivil motmakt. Erfaringer blant beboere og ansatte i et rehabiliteringstiltak for kvinner som har levd på gaten.
-
Giertsen, Hedda & Christie, Nils
(2008).
Straff og pine. Allmennmenneskelige straffeoppfatninger.
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Kommentar til arbeidsgruppe 3, forarbeid til stortingsmelding om straff.
Kriminalpolitikk.uio.no.
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Dagboksblad.
Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur.
ISSN 0806-8623.
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Perception of drug users in law, in medicine and in low-threshold institutions.
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Today's Nordic Prison - more or less coercive?
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Violence among youth in Western Europa. How to interpret it?
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Voldsutviklingen i Oslo - omfanget av voldsbruk i Oslo før og nå.
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Meningsløs vold har mening 4.
-
Giertsen, Hedda
(2007).
Meningsløs vold har mening 3.
-
Giertsen, Hedda
(2006).
Nedkriminalisering av narkotika.
-
Giertsen, Hedda
(2006).
Fins det et rusfelt?
Rus og avhengighet.
-
Giertsen, Hedda
(2006).
KRIMINALISERING AV RUS. KRIGEN MOT NARKOTIKAog hvilke følger får den – for den som rammes og for oss som samfunn?
-
Giertsen, Hedda
(2006).
Mål og mening. Et rehabiliteringstiltak sett fra utsiden og innsiden.
-
Giertsen, Hedda
(2006).
Meningsløs vold har mening.
-
Giertsen, Hedda
(2006).
OPPDELT I SMÅBITER OG SATT SAMMEN PÅ NYTTOASys ’Offender Assessment and management SYStem’ – et lovbrytermålesystem.
-
Giertsen, Hedda
(2006).
Hva er fengsling? Oppnår vi noe og hvem oppnår i så fall hva? Hva gjør fengsling med mennesker? Hensikt og mål?
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Universitetsfengsel - er det en god idé?
[Avis].
Forskningsetikk.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Meget dårlig forslag.
[Avis].
Aftenposten.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Oppdelt i småbiter og satt sammen på nytt - livshistorier, straff og målinger.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Dommerledet narkotikaprogram.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Voldshendelser som speilbilder af samfunnsforhold.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Vold mellom ukjente i samfunnsmessig perspektiv. Vold mellom ukjente begått av unge menn i grupper og gjenger. Hvilke samfunnsforhold øker risikoen for slike hendelser.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Mål og mening. Et rehabiliteringssted sett med ansattes øyne.
-
Giertsen, Hedda
(2005).
Hvor mange og hvem fengsler vi - i dag og i fremtiden?
-
-
Giertsen, Hedda
(2004).
Tiltak i fengsel: Hva bør gjøres, og hvordan kan vi vite hva som er bra?
I Finstad, Liv (Red.),
Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Årsrapport 2003.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
s. 43–44.
-
Giertsen, Hedda
(2004).
Om program i fengslene.
-
Giertsen, Hedda
(2004).
Straffegjennomføringsloven som pedagogisk prosjekt - til fengslets eller fangenes fordel ?
-
Giertsen, Hedda
(2004).
VOLD OG SAMFUNNSFORHOLD .
-
Giertsen, Hedda
(2004).
ETISKE SIDER VED UNIVERSITETSFENGSEL.
-
Giertsen, Hedda
(2003).
Fange av idéhistorien.
Arr - Idéhistorisk tidsskrift.
ISSN 0802-7005.
s. 98–99.
-
Giertsen, Hedda
(2003).
Sammen, underveis. Den gode samtalen, de gode opplevelsene, det gode livet.
Embla.
ISSN 0807-0628.
s. 25–30.
-
Giertsen, Hedda
(2003).
Definisjon av begrepet kriminalitetsforebygging.
-
Giertsen, Hedda
(2003).
Egnet for utstøting.
-
Giertsen, Hedda
(2003).
Problemområder i kriminalomsorgen.
-
Giertsen, Hedda
(2002).
Hva er et resultat?
-
Giertsen, Hedda
(2002).
Den nye straffegjennomføringsloven.
-
Giertsen, Hedda
(2002).
Hvordan vi forstår vold og betydningen av ulike forståelsesmåter.
-
Giertsen, Hedda
(2001).
Kan drap forklares?
-
Giertsen, Hedda
(2001).
Bokanmeldelse av: "Antologi. 8 reflektioner om kriminalpolitik". Brå-rapport 1999:9. Brottsförebyggande rådet, Stockholm 1999.
Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.
ISSN 0029-1528.
s. 275–283.
-
Giertsen, Hedda
(2001).
Men får de hjelp?
Fontene.
ISSN 0805-5432.
s. 34–35.
-
Giertsen, Hedda & Gunnlaugsson, Helgi
(2015).
Drugs: What is the problem and how do we perceive it? Policies on drugs in Nordic Countries.
Nordisk Samarbejdsråd for Kriminologi.
ISSN 978-82-7688-042-7.
-
Giertsen, Hedda
(2003).
Forebygging som fare.
Det kriminalitetsforebyggende råd.