Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Gudrun Holgersen, Universitetet i Bergen (leder - 1. opponent)
- Prefekt, Universitetslektor, Docent Thomas Erhag, Universitetet i Gøteborg (2. opponent)
- Forsker 1 dr. philos Aksel Hatland, Institutt for Samfunnsforskning
Leder av disputas
Professor Kirsten Sandberg, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor emeritus Asbjørn Kjønstad, Universitetet i Oslo
- Professor Frederik Zimmer, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Folketrygdlovens inntektsbegreper - et unødvendig komplekst system
Folketrygdloven står sentralt i den norske velferdsstaten. Loven skal sikre inntekt og dekke særlige utgifter ved arbeidsledighet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.
Inntektene er tillagt stor betydning på folketrygdlovens område. Inntektene har betydning for om en person har rett til trygdeytelser. Inntektene har også betydning i en del andre relasjoner, så som spørsmålet om hvor store utbetalingene av trygdeytelser skal bli.
Avhandlingen gir en helhetlig og grundig behandling av inntektsbegrepene på folketrygdlovens område. Det foretas for første gang en omfattende systematisering av de rettslige relevante spørsmålene knyttet til inntektsbegrepene.
Avhandlinger viser at folketrygdloven ikke bare har ett inntektsbegrep, men flere titalls inntektsbegreper. De ulike inntektsbegrepene får den konsekvens at spørsmålet om for eksempel en person har tapt inntekter, kan bli løst forskjellig i ulike sammenhenger. Dette til tross for at lovbestemmelsene er tilsynelatende likt utformet. Det samme gjelder i andre relasjoner. Blant annet kan størrelsen på utbetalingene bli forskjellig på grunn av ulikhetene i inntektsbegrepenes innhold.
Et viktig poeng i avhandlingen er at ulike inntektsbegreper kan gjøre det vanskelig for borgerne å forutse sin rettsstilling. Det foreligger videre fare for at forvaltningen selv trår feil ved anvendelsen av reglene og ved veiledning av borgerne.