Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Ingunn Ikdahl, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Erin Daly, Widener Universitet (1. opponent)
- Professor Andreas Philippopoulos-Mihalopoulos, Universitetet i Westminster (2.opponent)
Leder av disputas
Veiledere
Sammendrag
Menneskeverdet og domstolsprøving av miljørettigheter
De seneste tiårene har menneskeverdet vært et sentralt konsept i den juridiske analysen til dommere i menneskerettighetssaker. I tolkningen av retten til liv, privatliv, helse, likhet og rettferdighet, blant annet, har dommere i en rekke jurisdiksjoner støttet seg på konseptet menneskeverd.
Hvilken rolle spiller menneskeverdet for miljørettigheter?
Imidlertid har domstolene i svært liten grad viet oppmerksomhet til menneskeverdets rolle eller betydning når det gjelder miljørettigheter eller miljøtrusler mot menneskerettighetene. I dag møter vi stadig nye, globale trusler mot realisering av (menneske)rettigheter som følge av alvorlig degradering av miljøet og uttømming av naturressurser. Vi har også en mer sofistikert forståelse av hvordan rettigheter er avhengige av og er forbundet til miljøet.
I denne studien undersøker forfatteren om menneskeverdet kan ha en rolle å spille i håndteringen av disse nye truslene, med sikte på å sikre miljørettigheter og bedre beskyttelse av miljøet. Forfatteren undersøker disse spørsmålene med utgangspunkt i pragmatismen. Hun søker å forstå menneskeverdets mening, rolle og potensiale i menneskerettslovgivning. Dette kan utvide vår forståelse av vår påvirkning på miljøet og av hvilke plikter som følger med det. Tilsvarende finner hun at vår avhengighet av og forbindelse til miljøet kan både utvide og berike vår forståelse av vår egen verdighet.
Urfolks landrettigheter og framtidens generasjoner
Menneskeverdets rolle og potensial analyseres med to innfallsporter. Den første problemstillingen gjelder motstridende interesser innen utnyttelse av land og naturressurser, i lys av urfolksrettigheter. Den andre problemstillingen belyser motstridende interesser mellom dagens og kommende generasjoner. Forfatteren finner at bruken av menneskeverd som juridisk konsept kan tilby nye innsikter i begge problemstillingene. Videre ser hun et potensial for at domstolene kan bruke menneskeverd som et verktøy i sine dommer. Dette kan gi bedre løsninger på juridiske problemstillinger som berører miljøet. Ved å tolke menneskeverdet i lys av miljøet kan domstolene forbedre beskyttelsen av vår menneskelighet, miljøet, og vår framtid. Menneskeverdskonseptet kan hjelpe oss til å identifisere spørsmål om menneskerettighetenes formål og natur som miljøspørsmål, fokusert på vår forståelse av vår rolle i verden, og våre aspirasjoner for den framtiden vi håper å bygge.