Utredningen behandler betydningen av barnets kulturelle bakgrunn i barnevernssaker om omsorgsovertakelse av minoritetsbarn. Hovedproblemstillingene er hvordan fylkesnemnda og domstolene trekker barnets kulturelle bakgrunn inn i vurderingen av omsorgssituasjonen, barnets beste, og i spørsmålet om hvor barnet skal plasseres. I vurderingen av fylkesnemda og domstolenes praksis fokuseres de eventuelle etnisk diskriminerende konsekvensene for barnet.
- Utredningens første del behandler gjeldende rett om hensynet til barnets kulturelle bakgrunn i vedtak om omsorgsovertakelse, dagens rettskildebilde, og tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, barnevernloven, diskrimineringsloven og Høyesteretts praksis. Barnets rett til sin egen kultur, religion og sitt språk har en sterk posisjon i norsk rett. Både omsorgsovertakelse og selve plasseringen skal være til barnets beste, og det skal tas tilbørlig hensyn til barnets kulturelle bakgrunn. Utgangspunktet er at så lenge barnets kultur ikke er i strid med barnets andre rettigheter, er det best for barnet å vokse opp i sin egne kultur og miljø. Også når omsorgen er overtatt av andre, og barnet er plassert utenfor sin egen kultur, har barnet fremdeles en rett til å nyte godt av sin kultur, språk og religion sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Ikke-diskrimineringsprinsippet skal alltid være med i disse sakene, grunnet barnekonvensjonen artikkel 2 og diskrimineringsloven § 4.
- Utredningens andre del behandler fungerende rett, det som foregår i praksis. Denne delen er en gjennomgang av 17 barnevernsavgjørelser fra fylkesnemnder og domstoler som handlet om omsorgsovertakelse og plassering av minoritetsbarn. Gjennomgåelse av sakene viste at hensynet til barnets kulturelle bakgrunn er et tema som blir vurdert på svært forskjellige måter i både vurderingen av omsorgssituasjonen, barnets beste-vurderingen, og ved plasseringen, uten at det alltid er klart hva som vurderes eller om og hvorfor det er til barnets beste. Ikke-diskrimineringsprinsippet ligger hele tiden over disse sakene, men virker likevel nesten usynlig.
- Utredningens tredje del er en analyse og vurdering av funnene i den andre delen. Her sammenlignes fungerende rett med gjeldende rett og vurderes de eventuelle konsekvensene av vurderingen av barnets kulturelle bakgrunn i saker om omsorgsovertakelse for barnet. Det er balansegangen mellom for mye og for lite hensyn til barnets kulturelle bakgrunn som synes å prege utfallet av sakene, særlig i vurderingen av barnets omsorgssituasjon. I denne vurderingen har barnets kulturelle bakgrunn noen ganger stort fokus i vurdering av foreldrenes omsorgsevne, barnets omsorgsbehov og terskelen for alvorlig omsorgssvikt, mens det i andre saker er av mindre eller ingen betydning.
I barnets beste-vurderingen anses hensynet til barnets kulturelle bakgrunn som av særlig interesse for barnet, men det viker lett for andre hensyn, særlig hensynet til barnets behov for et stabilt omsorgsmiljø. Barnet selv har en svak stemme i sakene når det gjelder sin kulturelle, religiøse eller språklige bakgrunn. Det er svært sjelden at barnet blir spurt om hva det ønsker seg eller kan tenke seg, verken i omsorgsspørsmålet eller plasseringsspørsmålet.
De største problemene ligger likevel i spørsmålet hvor barnet skal plasseres og hensynet til barnets kulturelle bakgrunn. Hva som er til barnets beste med hensyn til den konkrete plasseringen, særlig i forbindelse med barnets kulturelle bakgrunn, er ikke et spørsmål fylkesnemnda eller retten pleier å besvare. Barnets beste og hensynet til barnets kulturelle bakgrunn synes i avgjørelser om plassering å ha blitt barneverntjenestens ansvar uten at det finnes reelle juridiske muligheter til å kontrollere om hensynet er ivaretatt ved den konkrete plasseringen. Barnets rettsikkerhet er i denne forbindelse ikke godt nok garantert, og plasseringen blir ofte til barnets nest beste i stedet for til barnets beste. Gjeldende rett er på plass, men praksis må endres for å oppnå at det tas tilbørlig hensyn til barnets kulturelle bakgrunn i realiteten.
Om barnet i disse sakene faktisk ble diskriminert eller forskjellsbehandlet er vanskelig å vurdere. Flere kriterier skal være oppfylt for at det foreligger diskriminering i strid med barnekonvensjonen eller diskrimineringsloven. Siden det enkelte barnets beste alltid er ledetråd i barnevernsavgjørelser, er en vurdering av reell likhet vanskelig. At minoritetsbarn som gruppe er sårbare for forskjellsbehandling eller diskriminering er imidlertid klart i saker om omsorgsovertakelse, og det ligger i tiden fremover en del problemstillinger som venter på videre utdyping, ikke bare i forhold til minoritetsbarn i barnevernssaker om omsorgsovertakelse, men også generelt i forhold til diskriminering av barn og mellom barn i Norge.
Publikasjoner
- Kvinnerettslig skriftserie nr. 84/2010: http://www.jus.uio.no/ior/forskning/omrader/kvinnerett/publikasjoner/skriftserien/84-hofman.html
Presentasjoner
- "Hensyn til kultur - til barnets beste?" ved Alternativ til Vold (ATV), mandag 21. mars 2011
- Innlegg på det nasjonale Helse- og sosialrettsseminar i Tromsø, 14.-15. juni 2010