Nettsider med emneord «EØS-rett»

Det gir ikke mening å betrakte EØS-retten som et eget rettsområde, den er også en dimensjon ved nær sagt alle øvrige rettsområder.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Den ble første gang publisert i Aftenposten 4. august 2020. 

Kom og hør hvordan det står til med innlemmelse av EU-rett i EØS-avtalen på området for energi. Både akademikere og bransjerepresentanter vil komme med innlegg.

Verksemda til forvaltinga er underlagd ei rekkje krav. Eit brot på desse krava medfører at det knyter seg ein feil til den avgjerda som er fatta, avtala som er inngått, eller handlinga som er gjort.

I doktorgradsprosjektet sitt drøftar Siri Kildahl Venemyr kva for verknader slike feil skal eller kan ha.

I doktoravhandlinga si drøftar Paula Linnea Bäckdén i kva omfang internasjonale konvensjonar kan brukast ved multimodale transportar.

Ny bok utgitt på Universitetsforlaget: Oversikt over EØS-retten. Skrevet av Finn Arnesen, Ole-Andreas Rognstad, Olav Kolstad, Simen Hammersvik og Erling Hjelmeng.

Takk til alle som bidro og deltok til vellykket gjennomføring av vårt årlige  symposium i EU/EØS-energirett - Nordisk institutt for sjørett (uio.no), i samarbeid med UiO:Energi & Miljø og Fornybar Norge.

I august kom rapporten fra Regjeringens uavhengige granskingsutvalg for trygdeskandalen. Er alle steiner nå snudd? Er all lærdom hentet? Vi mener at sammenfatninger som at «EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte»  medfører en fare for at viktige erfaringer kan gå under radaren.

For å komme nærmere konkrete valg, handlinger og unnlatelser som det kan trekkes lærdommer fra, retter vi fokus mot én aktør og ett tidspunkt: Arbeids- og sosialdepartementet, våren 2017. (Del 1 av 3)

I doktoravhandlinga si drøftar Paula Linnea Bäckdén i kva omfang internasjonale konvensjonar kan brukast ved multimodale transportar.

Emnet for Trygderetten er rettsregler om økonomisk kompensasjon ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

I forrige innlegg viste vi at EØS-rettens betydning for trygderettslige oppholdskrav ikke var i departementets blindsone. Som forklaring på at feilen ikke ble oppdaget, har departementet selv pekt på sin manglende kjennskap til Navs praktisering av reglene.

Hvordan kan dette forstås, når departementet våren 2017 fremmet forslag om nettopp å lovfeste Navs praksis? Er det noe å lære av at departementet ikke så ut til å oppdage at praksisen de anbefalte lovfestet hadde ført til uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer?

(Del 2 av 3)