Torsdag 11. juni mottok Langford undervisningsprisen, som var for hans bidrag til nyskapning i undervisningen på jus. Studentparlamentet begrunnet også prisen med hans viktige bidrag til digitalisering av undervisningen under koronapandemien.
Se opptak fra utdelingen og foredraget her
Takketalen: Studenten i sentrum
I 2010 fortalte en jusstudent meg at hun aldri hadde åpnet sin munn i løpet av fem studieår. Dette overrasket meg! Fakultet hadde introduserte noen viktige reformer i 1980 og 1990-tallet. Og to valgfag, vår studentdrevet rettshjelpstiltak JussBuss og JURK, er jo er velkjent dynamisk og interaktivt studietilbud. Men at også våre studenter kan forblir stumme i 5. år viser selv at alle fakulteter kan sove i timen.
Jeg er svært stolt over å motta denne prisen – og av flere grunner!
For det første at det kommer direkte fra studenter selv. Som jeg skal snakke litt mer om er student-sentrisk og student-drevet læring sentralt i vår nye visjon av justudanning. Så jeg setter stor pris på a motta prisen fra nettopp dere.
For den andre er jeg den første jurist til å få denne prisen fra Studentparlament. Prisen er derfor en annerkjennelse av alle som jobber med Det juridiske fakultets nye satsing innenfor erfaringsbasert læring og digitalisering, særlig gjennom Centre for Experiential Legal Learning (CELL), CELL ledes av meg og en student senterleder, Johanne Larsen, og øverste ledelse består vårt koordineringsteam av 5 faglige ledere og 5 studentledere. Og den er en annerkjennelse av fakultetsledelsen som har heiet frem våre initiativer. Selv da jeg spurte om midler til å ta jusstudenter til engelske domstoler i London og høre Brexit-debatter i og utenfor det britiske stortinget.
Jeg er også den første australske – den første kenguru – som skal bli en Ridder i den akademiske orden Bokuglen, men kanskje det er mindre viktig!
For den tredje ble satsning med digital læring i koronatiden nevnt i utdelingen. Dette har vært en reise. Da Norge stengte 12. mars jobbet CELL døgnet rundt med nylig utnevnt digital fagansvarlig på fakultet, Stian Johansen, slik at jusstudenter kunne ha et digitalt tilbud allerede mandag 16. mars. Og studentledere i CELL utarbeidet ressurssider og tekster til studentene på fakultetet.
Så stiftet jeg med Elisabeth Gording Stang 14. mars Facebook- gruppen Digital dugnad i høyere utdanning. Dette var en plattform der undervisere i hele landet enkelt kunne dele råd og tips om digital undervisning. Engasjement ble mye større vi hadde forventet. Vi har nå over 4000 medlemmer med tusenvis innlegg og kommentarer, over 25 digitale seminarer med nesten 2000 deltagere og en serie pedagogikkvideoer.
Vi ble derfor en del av den større digital dugnad i nasjonen, som har medført en mini-revolusjon. I en undersøkelse av gruppen fant vi at selv om under 70 prosent i studien ikke hadde gjennomført en digitale forelesning, brukt nå 80 % zoom til å gjennomføre undervisning digitale. Men jeg har også blitt zoombombet - som var ikke særlig hyggelig og vi måtte også skjerpe sikkerhet.
Vi var også interessert i studenters erfaring i koronatiden. CELL var de første til å kartlegge det – og vi fant at jusstudenters erfaring spriket i alle retninger. 60 prosent rapporterte at de fikk det samme eller bedre læringsutbytte fra digital undervisning sammenlignet med fysisk live-undervisning. 40% at det var dårligere.
Dessuten rapporterte to tredjedeler av en dårlig studiesituasjon og overraskende høyt antall sliter med dårlig nettforbindelse, manglende arbeidsplass hjemme og dårlig teknisk verktøy, eller omsorg for barn og utfordringer med egen sykdom. Det var også vanskelig å strukturere arbeidsdag og mange savnet kontakt med medstudenter og undervisere. Den digitale studenten i koronatiden har hatt en blandet opplevelse - men vi håper at vi kan høste alt som er bra med digital undervisning og bruke den etter koronatiden.
Så har vi brukt vårt engasjement i den digitale dugnaden til å også stille politisk krav. Vi har bedt regjeringen og universiteter stille opp til høst 2020 med et godt digitalt undervisningstilbud og så mye fysisk undervisning som mulig. UH-rådet landet i går kveld på akkurat vårt krav om en krisepakke og vi venter nå for en til sektoren.
Så takk igjen for prisen og jeg kunne ønske at det ble en pris til alle. Men det varmer stort for alle i CELL, på fakultet og i denne Facebook gruppen at denne innsats i koronatiden blir anerkjent.
I innledningen snakket jeg om student i sentrum og jeg vil jeg utdype om de tre “studentene” vi trenger på universiteter og høyskoler: student som aktiv deltager, student som forsker, formidler og grunder, og student som undervisere og leder.
Student som aktiv deltager. For 800 år siden fikk verden sitt første universitet og en lang tradisjon av forelesninger. Men forskning og livserfaring viser at vi lærer best når vi er dirkete engasjert, og særlig i erfaringsbaserte former – simulerte eller ekte – og gir tid til refleksjon. Dette er ikke noe nymotens påfunn, og man kunne si at erfaringsbasert læring har sine røtter i praktiske jusutdanning i det romerske imperium. Interaktive undervisningsformer bygger samtidig opp ulike kompetanser man trenger til arbeidsliv og samfunnsdeltagelse som muntlige ferdigheter, skriveferdigheter, digitale ferdigheter osv. Og, ikke minst, interaktiv læring gjør undervisning litt mindre ensom og rett og slett ... litt mer gøy. Så blir studenter motivert.
I vår undersøkelse i koronatiden så vi ved jusstudentene som fikk live og/eller interaktiv digital undervisning dette semesteret opplevde større læringsutbytte.
Men endring er ikke enkelt. Det krever tid og betyr et paradigmskifte. Vi må lærer mindre fra scenen – ’the sage on the stage’ – og istedenfor sette studenten i sentrum og tilrettelegge for deres læringsprosess.
Jeg eksperimenterte tidlig med studentaktiv undervisning, først som stipendiat hos SMR og som fast ansett fikk jeg lov til å innføre en obligatorisk prosedyreøvelse. Nå må 400 studenter ”prosedyre” hvert år foran den Internajonale domstolen om en fiktiv rettsak. Tilbakemeldingene fra studentene var avslørende; de sier at de lærer mer da de må finne rettskilder og de gode argumentene selv, samtidig som de har det gøy, og opplever et innblikk i hvordan det vil være å arbeide som advokat etter studiet.
Vi jobber nå med å innføre erfaringsbaserte elementer i hele studieløpet gjennom en ferdighetsstige. Studenter skal bli bedre til å løse tvister; få kompetanse i å stille seg kritisk til bruk av nye teknologier men også utvikle teknologi til å gjøre juss mer effektiv og rettferdig; og øke kvaliteten av en rekke andre ferdigheter – klinisk, skriftlig, muntlig osv. Sverre Blandhols fag Forhandlinger baserer seg bare på rollespill og simuleringer og vi jobber nå med å overføre hans metoder til et av de obligatoriske fagene.
Men det er ikke alltid enkelt. Om vi skal kunne tilby denne undervisningen trenger vi at stortinget og regjeringen tar ansvar. Det lyses ut midler for å innføre interaktiv læring, men samtidig kutter de jevnt hvert år gjennom ABE-reformen, som gjør at vi ikke har nok faglige, administrative og penger til å selv finansiere slik undervisning når utviklingsstøtten går ut.
Student som forsker, formidler og grunder. Det er viktig at vi ikke bare endrer vårt syn på hvordan man lærer men også vårt syn på studenter. Studenter er faglige ressurser som bør involveres mer i forskning, formidling og innovasjon – og ikke bare i rollen som den som lærer, men som et samfunnsbidrag i nåtiden. Jeg gleder meg hver gang jeg åpner Aftenposten og ser en students kronikk eller leser om ny innovasjon av en student.
På fakultetet har vi utviklet en rekke nye fag som tar høyde for det. Gjennom det Digitale jurist prosjektet med finansiering fra DIKU etablerte jeg faget Rettsteknologi, der 50 studenter utvikler og analysere juss-relevante teknologier med eksterne partnere. I første semesteret utviklet en gruppe en prototyp til en samskrivingsplattform for dommere, en til en klageapp til europeiske meneskerettighetersdomstol og to andre kodet arveloven. Det er mulig å identifisere hvem skal arve og beregne hvor mye alle skal få.
Vi utvikler nå også en Innovasjon og Legal Design Hub til å hjelpe studenter tar innovasjon ut til samfunnet eller markedet.
Men mange andre på fakultet har også vært på banen. I Jon Chr. Nordrums Lov Lab har studenter skrevet og lansert offentlige utredninger – om regulering av sparkesykkel, klimapolitikk eller digitalisering av NAV; i Kristin B. Sandvik og Tobias Mahlers Robotregulering lager studenter filmer – og en om sexroboter, hvor tittelen gjorde at den ble den mest sette video på Youtube med UiO stempel – på godt eller vondt; og undervisningsdekans innsats forsikret at vi ble det første i Norden med heldigitaliserte eksamener med en innebygd lovdatabase.
Vi ser også på nye valgfag om formidling med Sofie Høgestøl og inkludering av flere studenter i aktiv forskning i andre fag.
Student som underviser og reformleder. For det siste vil jeg peker på studenters rolle i utforming av undervisning. Den viktigste ressursen vi har i høyere utdanning er studentene som til enhver tid befinner seg der.
Vi har mange aktive studentorganiasjsone – som Studentparlement og på vårt fakultet– Juridisk studentutvalg. De spiller en viktig rolle i forskjellige komiteer som bestemmer om studieprogrammet – og sørger for studenters perspektiv inn i avgjørelser.
Og som noen fakulteter på UiO oppskalere vi nå vår bruk av studenter som læringsassistener, dette skal koordineres gjennom fra CELLs nye Skills Senter ledet av Birgitte Hagland. Vi utarbeidet flere pedagogiske moduler – grunnleggende og spesialiserte.
Men på CELL har vi tatt ideen om å sette studenten i sentrum et skritt lengere. Vi har en student senterleder som styrer CELL med meg og vi har like mange studentledere som vitenskapelige, i ett reelt partnerskap. Så når vi snakker om fremtidens jurist, fremtidens lege eller historiker burde det ikke bare handler om å være pedagogisk fremoverlent. Det er å se dagens student som den aktive agenten som skal utforme sin utdanning til sin egen fremtid.
Praktisk sett betyr det også at studenter kan bli involvert tidlig i undervisningsreform og ikke bare på slutten i komiteer. Vi ser det i praksis nå med vår reformprosjekter. For eksempel jobber en av våre studentledere, Nicole Verslund, med innføring av en forhandlingsøvelse i obligatorisk avtalerett. Og de andre studentledere – Gdiske Dekker-Olsen, Mira Stokke, Sophia Wulff og Martin Johansen – jobbe i og lede en rekke andre prosjekter.
Det betyr at debatten om en student i rektorteamet er også aktuelt. Rektoren aviste det men CELL har en modell som gjerne kan kopieres! Skape en plass i rektorat for en student rektor. Det beste delen av å lede CELL er å jobbe med de studentledere. De har alltid nye perspektiver, andre kompetanser, og mye energi. Universitetene har et ansvar til å bruke de ledertalentene som finnes i studentmassen.
Jeg vil slutte med fem appeller:
Første til statsråden for høyereutdanning Henrik Asheim – vi trenger en korona krisepakke til undervisning til høst, og vi trenger det nå.
For det andre til Stortinget. Stopp ABE-kuttene i utdanning som vi nå ser ødelegger muligheten til å innføre interaktiv læring.
For det tredje til utdanningsledere og rektorer – se på hvordan dere kan inkludere studenter i alle ledd og særlig som utdanningsledere.
For det fjerde til gode kollegaer som omstilte seg kraftig i koronatiden. Dere visste at reformer rettet mot studenters behov er mulig. Kan vi fortsette å ta en student-sentrisk og faktabasert tilnærming og se på hvor vi kan gjøre ting bedre?
For det femte til studenter. Ta ansvar for læring og ikke bare overlate det de betalte undervisere – jobb i grupper, utforske nye arbeidsmetoder, press deres studieprogrammer for reformer, delta i prosesser og ledelse. Dette er deres utdanning og deres fremtid og den kan bli bedre om dere aktivt delta.