Juridiske valgfag som peker fremover

Flere valgemner har kommet til de siste årene som svarer på voksende behov i arbeidslivet. Du kan lære programmering og å forstå kunstig intelligens, du kan lære å løse tvister utenfor rettssalen, du kan bedre forstå prossesene rundt nye lover, og mye mer.

I tillegg, emnene gjør også nye ting i undervisningen. Den er mer praktisk rettet, og studentene aktiveres og er mer i sentrum av undervisningen.

Felles for de nye emnene er at de har en tilknytning til fakultetets nye senter for fremragende utdanning, Centre for Experiential Legal Learning (CELL). Senteret jobber med å utvikle jussutdanningen, og prøver ut undervisningsformer som vil gi bedre læring for studentene.

Se nettsidene til emnene:

• JUS5070 – Forhandlinger (har også en bachelor-variant fom H21)
• JUS5690 – Robot Regulation 
• JUS5505 – Empiriske metoder for jurister
• JUS5504 – Konflikthåndtering (har også bachelor-variant)
• JUS5080 – Programming for lawyers - Nytt emne oppstart H21 (har også bachelor-variant)
• JUS5671 – Legal Technology: Artificial Intelligence and Law (har også bachelor-variant)
• JUS5502 – Lovgivningslære
• JUS5061 – Domsskrivning og domsanalyse - Nytt emne oppstart H21

Digital kompetanse og "people skills"

Tradisjonelt har mange forbundet juristen med en "dommer-rolle": du skal sette deg inn en sak, og som en nøytral part skal du vurdere og veie for og i mot.

De senere år har flere andre roller og ferdigheter vokst frem som viktige for juristen. Teknologiutvikling, rettsliggjøring og andre trender skaper nye behov i samfunnet. Digital kompetanse, kommunikasjonsferdigheter, evne til å megle og forhandle og enn større forståelse for jussen i samfunnet vil gjøre deg bedre rustet for juristjobber.

– Det er viktig at studiet gjør deg i stand til å anvende jussen i den virkelige verden, ikke bare på papiret, sier Aina Ertzeid, tingrettsdommer ved Oslo tingrett, og medlem av Det juridiske fakultets arbeidslivspanel. – Dette krever blant annet øvelse i praktiske ferdigheter, bevissthet om egen rolle i ulike situasjoner og forståelse av den virkeligheten som reglene skal fungere i.

Det juridiske fakultet i Oslo og CELL møter dette behovet gjennom prosjekter som "Den digitale jurist", og målbevisst arbeid for å få mer erfaringsbasert undervisning i studieprogrammene. Utkommet er blant annet valgemner som lærer deg de nye juristferdighetene, med praktisk rettet undervisning.

Les også: Hva er erfaringsbasert undervisning?

Virkelighetsnært

Forelesningen har absolutt en rolle i undervisning, men er ikke nødvendigvis det som best forbereder deg på arbeidssituasjonen og når du beveger deg bortenfor teorien.

– I vårt emne lærer studentene gjennom å gjøre, sier Nicole Versland. Hun har vært studentassistent på emnet JUS5070 Forhandlinger. – Noe av undervisningen er selvfølgelig teoretisk, men vi vil at studentene skal ta teorien i bruk i virkelighetsnære situasjoner. Derfor har vi mye studentaktiv undervisning, som rollespill og oppgaver med caser.

Også de andre emnene har studentaktiverende og virkelighetsnær undervisning, og ofte skal studentene samarbeide. I JUS5502 – Lovgivningslære har studentene jobbet i grupper med ulike prosjekter, og samarbeidet med en ekstern partner om å lage en lovutredning eller lovutkast. På emnet JUS5671 – Legal Technology har studenter lært seg programmering, og har i grupper utviklet app'er.

– Erfaringsbasert undervisning gir dypere læring og mestringsfølelse, og du vil få bedre forståelse for pensum, forklarer Versland. – I tillegg blir undervisningen mer arbeidslivsrelevant.

På nettsidene for emnene finner du mer info om undervisningen.

Se også: – Jus er definitivt et viktig verktøy i kampen for å redde miljøet

Et nåløye

Flere av emnene har begrenset antall plasser. I noen emner må du skrive et motivasjonsbrev eller undervisningen er obligatorisk.

– Fordi studentene får en tettere oppfølging, har vi valgt å ha et tak på antall studenter som kan delta, forklarer Tobias Mahler, faglærer for emnene JUS5690 Robot Regulation og JUS5671 Legal Technology. – Vi vil være sikre på at studentene som melder seg er motiverte.

Enn så lenge får de fleste studentene som melder seg plass, men det er økende søkning til emnene.

– Tidligere studenter sier de føler seg mer sett og hørt enn i ordinær undervisning, og de har fått stort utbytte av å samarbeide, sier Mahler. – Det ser ut til at jungeltelegrafen har gjort sitt, det blir i alle fall stadig flere studenter som ønsker opptak til emnet.

Mer erfaringsbasert undervisning er også på vei inn i de obligatoriske emnene i jusstudiet. Allerede er det på plass prosedyrekurs i 2. studieår, på 3. studieår er det innført en forhandlingsøvelse og det kommer snart tilbud om en frivillig øvelse med utgangspunkt i styremøter.