5 på rappen - Livet som læringsassistent

Kan dere fortelle litt mer om dere selv?

– Mitt navn er Bror og jeg går 4. studieår. Jeg jobber som skriveveileder og kollokvieveileder, men tidligere har jeg også vært oppgaveretter. Foruten dette er jeg uavhengig studentrepresentant i fakultetsstyret og sitter i arbeidsgruppen for bedre læringsmiljø. 

– Jeg heter Viktoria og går tredjeåret. Jeg er veldig glad i å lese, og kunne egentlig tenke meg å studert litteraturvitenskap, men siden juristene har litt kulere jobbmuligheter, falt valget på Master i Rettsvitenskap. Dette semesteret jobber jeg som oppgaveretter og er skriveveileder på Skrivelab. 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

«Læringsassistent» er et samlebegrep, som inkluderer samtlige av arbeidspakkene man kan søke seg til, vi må derfor dele opp de ulike rollene.

– For stillingen som kollokvieveileder er utfordringen å koordinere tidspunkt for gjennomføring av timene. Kollokvieveiledernes viktigste jobb er å redusere gapet mellom faglærer og student. 

Viktoria forteller at forskjellen på kollokvieveileder og oppgaveretter er at førstnevnte gir deg kontakt med studentene. 

– Å være oppgaveretter er en mer passiv stilling, ettersom du ikke har kontakt med studenter, men dette gjør også at stillingen er mer fleksibel, sier Viktoria. 

Begge mener det er spennende å være skriveveileder, der du får se reaksjoner på tilbakemeldingene dine, noe som kan bidra til at du blir tryggere på hva studentene forstår og ikke. 

Hvordan er det å jobbe som læringsassistenter?

– Det er veldig givende, og man får betalt for den tiden man setter av. Oppgaveretting tar litt tid å komme inn i, men etter hvert ble det mye lettere, og man forstår hva man skal se etter og ikke. Hele jobben blir som en slags forlengelse av egne studier, forklarer Viktora. 

Bror sier at jobben som læringsassistent har mange fordeler, og at det beste er at basen din er på fakultetet - et sted der de fleste av oss allerede bruker mye tid fra før. Dette medfører at man ikke har lang reisevei, og kan bruke det som en slags avkobling etter noen timer på lesesalen. 

Hvilken overføringsverdi har jobben som læringsassistent? 

– Det er mest fordeler ved jobben som læringsassistent, eneste aber er at man kan bli overanalytisk. Jeg opplever å bli mer bevisst på egen skriving og formulering. Jevnt over vil jeg si at arbeidet har overføringsverdi til studiet, forklarer Bror.

Viktoria sier seg enig i at man blir veldig bevisst på egen struktur. Hun ytrer også takknemlighet for personen som rettet oppgavene hennes første semester på jussen - det  var nemlig til stor hjelp for læring av juridisk metode.

Hvem vil dere anbefale å søke jobb som læringsassistenter?

– Alle kan søke, det er ikke noe krav om at man må være en "viss person". Det kan være en fordel å være glad i tekstarbeid. Synes du juss er gøy, vil tiden gå fort, samtidig er det utrolig givende å se hvor mye arbeidet hjelper nyere studenter, sier Viktoria. 

Bror påpeker at man må ha tid til å prioritere arbeidet, selv om om det ikke direkte kjennes som en jobb. Han forteller  også at det var en naturlig progresjon for ham å bli skriveveileder etter å ha vært oppgaveretter og kollokvieveileder.  

– Å være en skriveveileder er utrolig spennende! Det er god dynamikk i gruppen, og studentene stiller forberedt. Opplegget vi bistår med har vi full tillit til, og det er mulig å komme med idéutvekslinger som bidrar til bedre læring og læringsmiljø - to fluer i en smekk! Noe av det viktigste er hvordan opplegget ufarliggjør det å blottlegge og få tilbakemelding på egen tekst, sier Bror. 

Her kan du søke om å bli læringsassistent.