Fortell mer om deg selv
– Jeg er 24 år gammel og begynte på jussen ett halvt år etter videregående. I løpet av studiet har jeg vært med i Jussbuss, som del av fengselsgruppa. Oppholdet ga meg innsikt i hvor lite praktisk erfaring jusstudenter i Oslo får på universitetet, med mindre man som meg oppsøker det selv. Praktisk erfaring gjør deg bedre i stand til å forstå hvordan teorier du leser om fungerer i virkeligheten, og trener din evne til å kritisk vurdering av jussen, forteller Ida.
Hva fikk deg til å søke på stillingen hos CELL?
Ida forteller at erfaringen hun fikk fra å være en del av Jussbuss, gjorde at hun ville være med og utvikle studieløpet ved fakultet. I løpet av tiden i Jussbuss ble hun kjent med Melissa, som allerede var en del av CELL. Gjennom Melissa sine erfaringer forsto Ida at hun kunne bli med å utvikle studiet ved å bli studentprosjektleder i CELL.
Kan du fortelle litt om prosjektene du er en del av?
– Jeg er med i flere prosjekter, deriblant evalueringsprosjektet. Dette prosjektet har nylig kommet i gang, etter at forrige faglige leder reiste på forskningsfri. Prosjektet utgjør en viktig del av arbeidet til CELL. Vi skal bidra med evaluering av forelesninger, kurs og eksamensoppgaver. Vi ønsker å utforme evalueringsskjemaer som skal besvares av flest mulig studenter, og som oppleves treffende og meningsfullt for de som svarer. I tillegg til evaluering av ordinære fag, skal også CELL-prosjekter evalueres for å sikre best mulig utbytte av alle pilotene til CELL, forklarer Ida engasjert.
Ida er også med i prosjektet Praksissatsningen. Der er målet å videreutvikle og tilby flere praksisordninger på studiet og ha mer tverrfaglig samarbeid med studenter fra andre læresteder. Gode eksempler på dette er valgfagene Lovlab med Jon Christian Fløysvik Nordrum, og Domsskrivning og domsanalyse med Jørn Øyrehagen Sunde og Ragna Aarli.
Et annet prosjekt Ida er studentprosjektleder for, er Studenten som forsker. Prosjektet inkluderer mye, der det viktigste er å bidra til at studentene utvikler høyere akademiske ferdigheter, for å møte det som venter ute i arbeidslivet. I dette ligger blant annet god forståelse av hva rettsvitenskapelig forskning er og hvordan skrive akademisk. Prosjektet skal også legge til rette for rekruttering av forskerspirer, og at flere skal kunne bidra med forskning på rettsvitenskap.
Hvordan vil "Studenten som forsker" endre studieløpet?
– Vi ønsker at studentene skal opparbeide seg akademiske ferdigheter, og disse må bygges opp over tid. Studentene må ha en jevn progresjon gjennom studieløpet, og prosjektet ønsker å bidra til at studentene blir bedre forberedt til å skrive masteroppgaven. I tråd med ferdighetsstigen ønsker vi at studentene skal ha vært innom ulike sjangre gjennom studietiden, samt varierte former for spørsmålsstilling. Prosjektets mål er at studentene skal kunne stille forskingsspørsmål som er tilnærmet de en skal stille og besvare ved masteroppgaven, påpeker Ida.
I prosjektdesign og metode er planen at studenten skal lære mer om hvordan lage et forskningsspørsmål, hvordan en prosjektbeskrivelse skal utformes, og at studenten skal lære mer om hvordan en jobber med et forskningsprosjekt. Dette utgjør en del av faget, slik det er planlagt.
Ida forteller også at det ble avholdt et pilotkurs i prosjektdesign og metode denne høsten. Her fikk deltagerne først delta på en forelesning, der Marte Kjørven gikk gjennom ulike måter å jobbe med masteroppgaven på. I forelesningen ble det tatt stilling til hvordan studentene skulle jobbe med tema, lage forskningsspørsmål og det ble vist til mange gode eksempler. Deretter var det kurs, i mindre grupper, og studentene kunne presentere mulige tanker om oppgave, skrive prosjektbeskrivelse og få tilbakemeldinger fra en faglig. Denne høsten bidro Marte Kjørven, Trude Myklebust og Vebjørn Wold. Rapporten om pilotkurset i prosjektdesign viser stort engasjement rundt piloten og veldig fornøyde deltagere.
Hva er dine beste tips til studenter som skal skrive masteroppgave?
– Etter å ha vært flue på veggen ved Studenten som forsker-prosjektet og bidratt til å utvikle idéer og utkast til et mulig valgfag (Prosjektdesign og metode), anbefaler jeg kommende masterstudenter å se Marte Kjørven sin forelesning tilknyttet pilotkurset som ble avholdt i høst.
Ida har også andre tips å komme med til de kommende masterstudentene:
– Jeg anbefaler også at alle finner seg et tema de synes er spennende og har nok kilder å hente informasjon ut fra. Mange anser arbeid med masteroppgaven som ensomt. Det er derfor lurt å danne seg en "masteroppgave"-kollokvie, der man møtes og presenterer oppgaven sin for hverandre. Det er ikke nødvendig at alle skriver om det samme. Å ha en kollokvie der alle står overfor de samme utfordringene, kan bidra til å lette på stress og frustrasjon.