I artikkelserien Lov og lære møter du faglærere med ulike tilnærminger til juridisk undervisning. Er du selv lærer kan du dra nytte av andres erfaringer og kanskje finner du inspirasjon til egen undervisning.
– De tok helt av på ideen, sier en leende Peris Jones, faglærer i emnet Human Rights in Practice. Han forteller om da han våren 2021 introduserte sitt nye kursopplegg på emnet, hvor studenter skal opprette en "mini-NGO" og i praksis jobbe for enkeltmenneskers rettigheter.
– I forkant var jeg både spent og litt engstelig, sier Jones. – Men jeg ble overrasket over hvor godt studentene tok dette på strak arm, for ikke å snakke om hvor engasjerte de ble.
Virkelighet og ansvar
Det jobbes utrettelig rundt om i verden for at alle skal ha tilgang på grunnleggende menneskerettigheter. Frivillige organisasjoner er blant dem som deltar, i et arbeid hvor det finnes mange hindringer, både praktiske, kulturelle og politiske.
En slik organisasjon er Scholars at Risk, som jobber for å beskytte akademikere i land hvor demokrati og ytringsfrihet er truet. De bidrar også inn i kursopplegget til Peris Jones, både med foredrag og med reelle saker som studentene skal jobbe med.
– Sakene gjelder fengslede akademikere, hvor studentene skal bidra til oppmerksomhet, press på myndigheter og forhåpentligvis løslatelse, forklarer Jones. – Dette er virkelighet, så studentene føler nok på et visst ansvar.
Studentene deles i grupper, som så velger en sak fra en liste laget av Scholars at Risk. De får selv ansvaret med å fordele oppgaver og roller innad i gruppen, etter et innledende seminar om frivillighetsarbeid.
– Det de i må gjøre er rett og slett å lage og gjennomføre en kampanje eller aksjon, hvor det i utgangspunktet er studentene selv som velger virkemidler, sier Jones.
Kreativitet uten like
Gruppene må avklare en rekke spørsmål: hvem skal lede gruppen, hvem tar ansvar for juridisk utredning eller faktainnhenting? Hvem skal kampanjen rettes mot, hvilke personer bør adresseres? Hva er fremgangsmåten og hvilke kanaler skal brukes? Hva er gjort allerede?
– Ofte er det slik at den enkelte student velger oppgaver og virkemidler med utgangspunkt i personlige erfaringer og interesser, kunnskaper og landbakgrunn, forteller Jones. – Den med mest erfaring fra sosiale medier tar på seg ansvaret for facebook-kampanje, for eksempel. Studentene, hvor mange er internasjonale, bruker også sine nettverk til å etablere nyttige relasjoner. En av gruppene klarte for eksempel å etablere en kontakt med Høyesterett i India.
Studentene bruker mange ulike metoder for å påvirke og skape oppmerksomhet. Det blir laget paneldebatter, sosiale medier-kampanjer, podcasts og kunstinstallasjoner, og det skrives kronikker. I tillegg kommer "fotarbeidet", det å ringe rundt og engasjere de rette personene, de som er villige til å lytte eller hjelpe.
– Studentene har fremvist en kreativitet uten like, sier Jones. – Vi gir dem en slags mal, men hver sak krever ulik tilnærming. Scholars at Risk og jeg gir veiledning ved behov, men de gjør alt selv.
Etter endt semester leverer gruppene en rapport, som Scholars at Risk bruker videre i sitt arbeid.
Stor oppgave og løsningen er ikke gitt
Emnet til Jones inngår i mastergraden Theory and Practice of Human Rights ved Det juridiske fakultet.
– Studieprogrammets navn hinter jo om praksis, så derfor tenkte jeg at vi burde styrke praksiselementet, svarer Jones på spørsmålet om hvorfor han lagde dette kursopplegget. – Det skyldes også endringer ved fakultetet, hvor man i større grad ønsker eksperimentering med undervisningsformer. Dette gjelder særlig etter at CELL ble etablert (fakultetets senter for fremragende undervisning).
Jones er i alle fall ikke tilbakeholden med å kalle opplegget en suksess.
– Studentene får oppleve hvordan arbeidet til frivillige organisasjoner fortoner seg. Kanskje det viktigste er at de blir involvert i ekte mennesker og deres skjebner. De får et ansikt til teoretisk kunnskap, og de får ny forståelse av hva menneskerettigheter betyr i praksis.
Nils Alexander Alwon, en av studentene på emnet våren 2022, har sammen med sin gruppe jobbet for løslatelse av to fengslede studenter i Belarus.
– Friheten og ansvaret vi hadde i å organisere oss og løse oppgaven var en positiv opplevelse, forteller Alwon. – Men det er en stor oppgave man tar på seg, hvor løsningen ikke er gitt på forhånd, og hvor det naturligvis vil være usikkert om man oppnår noen endring.
Jones underslår ikke at aktivisme er hardt arbeid. Studentene bruker mye tid og kreativitet i jakten på en mulig løsning på de ulike utfordringene i hver sak.
– Vanligvis vil man oppnå gradvise og små endringer over tid, sier Jones. – Men en akademiker ble faktisk frikjent i etterkant av vårsemesteret 2021, den egyptiske mastergradsstudenten Patrick Zaki.
Jones vil ikke spekulere i hvor stor grad det skyldtes studentenes innsats, men at det hadde betydning tviler han ikke på.
– Som Zaki selv sier, så har det også betydning for den fengslede å vite at noen kjemper for deg. All støtte har betydning, uavhengig av om det fører til løslatelse eller ei, avslutter Jones.