I artikkelserien Lov og lære møter du faglærere med ulike tilnærminger til juridisk undervisning. Er du selv lærer kan du dra nytte av andres erfaringer og kanskje finner du inspirasjon til egen undervisning.
Ut fra tittelen kan sikkert denne artikkelen fremstå noe sprikende i sine temaer. Men den gjenspeiler at vårt intervjuobjekt har mange jern i ilden når det kommer til studentenes læring. Marte Eidsand Kjørven, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, er opptatt av at studentene får undervisning som aktiverer dem, og vil også trekke dem inn i fakultetets forskning.
Dårlig deal
– Jeg fant den på nettet, dette er helt typiske kontraktsvilkår, sier Kjørven. Det hun snakker om er en leasingkontrakt for bil, hvor vilkårene klart favoriserer utleieren, altså den profesjonelle parten. Kontrakten er utgangspunkt for et nytt kursopplegg om kontraktsforhandlinger, som er utviklet sammen med professor Harald Irgens-Jensen. Kurset inngår i jusstudiets emne JUS3112 - Formuerett I.
Kurset gir studentene en praktisk tilnærming til kontraktsrett: Studentene skal representere henholdsvis forbruker og utleier, og skal forhandle frem nye vilkår. Målet er en avtale som er tydeligere, mer balansert og i tråd med EU-rettslige krav.
– Inspirasjonen kom fra en ti dagers hjemmeeksamen fra da jeg selv var student, forteller Kjørven. – Der ble det også brukt en ekte kontrakt, en kredittkortavtale som var i direkte strid med ufravikelig forbrukerlovgivning. Jeg har aldri lært så mye, det var en øyeåpner. Dette har jeg tatt med meg som underviser, et ønske om å ta i bruk virkelighetsnære virkemidler.
Forhandlingssituasjonen i kursopplegget fordrer at studentene først analyserer kontrakten, og de må få oversikt over alle lover som slår inn, både fra norsk rett og EU-retten. Deretter må de foreslå bedre løsninger og bli enige om disse.
– Med kurset vil vi også at studentene blir mer bevisst på rollen som jurist, sier Kjørven. – De skal reflektere selvstendig og kritisk om det etiske i situasjonen. Målet med forhandlingene er ikke nødvendigvis de beste vilkårene for enn selv, men en balansert og velfungerende avtale.
Endret etter evaluering
Kursopplegget har oppstått i samarbeid med gode kollegaer. Kjørven og Irgens-Jensen har sparret med og fått drahjelp fra blant annet Sverre Blandhol og CELL (Centre on Experiential Legal Learning). CELL har også bistått med midler til frikjøp av tid for å utvikle opplegget.
– Det har vært tidkrevende for oss å lage opplegget, medgir Kjørven. – Men også morsomt, det å samarbeide for å få dette til. Frikjøpet av tid har også gitt oss rom for å nøye vurdere hvordan kurset skal fungere i sammenheng med den øvrig undervisning.
Kursopplegget er nå i sitt tredje semester. Det så noe annerledes ut når det først så dagens lys. Etter tilbakemeldinger fra studenenter har det blitt noen endringer underveis.
– Det var for ambisiøst og omfattende til å begynne med, forklarer Kjørven. – Det første semesteret var en del av studentene litt overveldet. Totalt sett ble arbeidsbelastningen i semesteret for stor.
Opplegget har i ettertid blitt justert og kortet ned, og faglærerne har gitt tilbakemelding om at det justerte opplegget fungerer godt. Kjørven og Irgens-Jensen er spente på å få studentenes tilbakemeldinger etter kursets tredje runde.
– På siste kursdag i slutten av april setter vi av tid til en diskusjon med studentene, sier Kjørven. – Det blir spennende å høre hva de mener. Kanskje må flere justeringer til.
Må lære å forske
Mange har pekt på at jusstudiet i liten grad forbereder studentene på masteroppgaven, som skal leveres i siste studieår.
– Dette henger sammen med hvordan studiet er lagt opp, vi bygger ikke ferdighetene som kreves for et selvstendig forskningsarbeid, forklarer Kjørven.
Kjørven er fagansvarlig for masteroppgaven på jusstudiet, og leder det nylig oppstartede CELL-prosjektet "Studenten som forsker". Prosjektet skal foreslå endringer og tiltak som bidrar til at studentene kan tilegne seg forskerferdigheter, før masteroppgaven skal skrives.
– Vi vurderer for eksempel et obligatorisk forkurs om prosjektdesign, sier hun. – Vi ser også på muligheten for å skrive en kortere, artikkelbasert masteroppgave i kombinasjon med et emne om forskningsdesign og metode.
Hun peker også på at forskningen i masteroppgavene sjelden er koblet til forskningen ellers på fakultetet.
– Her er det et stort potensiale både for studenter og forskere, sier Kjørven. – I et forskningsprosjekt vil studentenes innsats gi ny kunnskap som prosjektet ellers ikke ville hatt tid til å frembringe. Og studentene vil få en unik dybdeforståelse for forskning og forskningstemaene.
Kjørven er selv prosjektleder for et forskningsprosjekt hvor studenter deltar aktivt: SODI-prosjektet forsker blant annet på ID-svindel og digitalt utenforskap. I samarbeid med Juss-Buss, JURK, Gatejuristen og CELL har prosjektet startet et tilbud hvor studenter gir gratis rettshjelp i saker om ID-svindel. Denne delen av prosjektet har en egen studentleder. I tillegg har studenter jobbet med statistikk, undersøkelser og datainnhenting. Studenter har også skrevet masteroppgave i prosjektet.
– Studentene er en enorm ressurs i prosjektet, sier Kjørven.
Alt du vil vite om jus (men ikke våger spørre om)
Innimellom alt dette har Kjørven også skrevet en bok for jusstudenter.
– Jeg ville skrive den boken om studier som jeg skulle ønske jeg selv hadde når jeg var jusstudent, det er utgangspunktet, forklarer hun. – Da jeg selv var jusstudent var det en del ting det var innforstått at vi skulle vite – begreper og annen kunnskap – uten at noen hverken forklarte oss dette eller at det sto i bøkene våre.
Boken er en praktisk veileder, og heter «Hjelp – jeg studerer juss. En studieguide».
– Her får jusstudenten svar på sånt som hva betyr det å drøfte og argumentere, hva er en rettslig problemstilling, hva er viktig å lete etter i rettskilder, hvordan bruker du en dom fra EU-domstolen, og slike ting, forteller Kjørven.
Boken inneholder både praktiske eksempler og oppgaver, og har også et kapittel med tips og råd om det å skrive masteroppgave.
– Sett i bakspeilet har jeg skjønt at også jeg litt ubevisst har forutsatt at studentene kan disse tingene, så med boken håper jeg å bøte på dette, sier hun. – Et paradoks her er at jeg har skrevet en bok hvor jeg sier at du kan ikke lese deg frem til å bli en god jurist!