I artikkelserien Lov og lære møter du faglærere med ulike tilnærminger til juridisk undervisning. Er du selv lærer kan du dra nytte av andres erfaringer og kanskje finner du inspirasjon til egen undervisning.
Bacheloroppgaven er for mange studenter det første møtet med forskning. Slik er det også på studieprogrammet Kriminologi (BA), hvor studentene i løpet av et semester skal forske på et selvvalgt tema og levere en vitenskapelig tekst. Men for studentene har ikke dette møtet nødvendigvis vært problemfritt.
– Det ble et sjokk, forteller David Rodriguez Goyes, faglærer og forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. – Mange studenter ga tilbakemelding om at det var veldig krevende å for første gang skulle forske selvstendig, og at det føltes litt uoverkommelig.
Instituttet ønsket et nytt opplegg, og Goyes tok utfordringen da han i 2021 ble fagansvarlig for bacheloroppgaven på Kriminologi-programmet. Han allierte seg med kollega Martine S. B. Lie, og sammen begynte de arbeidet med å utvikle et nytt undervisningsopplegg for studentene.
Klarte ikke sammenkoblingen
For å få en bedre forståelse av problemet, startet Goyes og Lie med å sende ut undersøkelser til tidligere studenter, og snakket med lærere og sensorer.
– Mange studenter opplevde at utfordringen ble for stor og læringskurven for bratt, forklarer Goyes. – De manglet forutgående ferdigheter i skriving og vitenskapelig metode, og de strevde med å bruke pensumteorien i praksis. Studentene brukte derfor mye tid på å lære å skrive akademisk, og veilederne ble i mindre grad brukt til faglig veiledning.
En annen utfordring var at fagansvaret for bacheloroppgaven skiftet hvert semester, etter en rotasjonsordning. Det ble dermed en utfordring å få til kontinuitet.
– Nå visste vi hva problemene var, men så gjaldt det å finne en løsning, forteller Goyes. – Vi ville lage et opplegg hvor veilederne brukte mindre tid på gjentagende, grunnleggende spørsmål. Opplegget måtte også kunne gjenbrukes, for å gi den nødvendige kontinuiteten.
Hjelp med prosjektstyring
I forkant av semesteret Goyes skulle være fagansvarlig for bacheloroppgaven, tok han et kurs i pedagogikk ved UiO. Her fikk han både inspirasjon og ideer. Like etter pedagogikkurset mottok Goyes en epost fra CELL (Centre on Experiential Legal Learning), en utlysning av midler til frikjøp av tid til undervisningsutvikling. Dette hendige sammentreffet ga det nødvendige mulighetsrommet for Goyes og Lie.
– Vi designet et nytt undervisningsopplegg med vekt på digitale redskap, som kunne lære og veilede studentene i forskningsmetodikk, sier Goyes. – Slik ville veilederne få mer tid med studentene til faglig oppfølging.
Korte videoer ga innføring i grunnleggende teori og metode, med et enkelt språk og med praktisk tilnærming. Videre ble en avtale inngått med skrivesenteret ved UB, slik at studentene kunne henvende seg for å få skrivetrening.
En annen viktig brikke for Goyes og Lie var å få på plass et interaktiv skjema for prosjektstyring. Dette hjalp studentene både med å avgrense oppgaven, få oversikt over gjøremål og å styre tidsbruk.
– Vi hadde en prosjektmal fra før, men den endte fort som en formalitet uten praktisk nytte i selve gjennomføringen, sier Goyes. – Det nye skjemaet er nyttig for studentene gjennom hele semesteret. I tillegg til å hjelpe dem med å avgrense oppgaven, får de en detaljert plan over hva de bør jobbe med når. Det skal være et arbeidsdokument, som skal brukes aktivt.
Kvaliteten økte
I arbeidet med å lage et nytt undervisningsopplegg ble det også en del prøving og feiling.
– Noe av det vi gjorde fungerte ikke så bra, sier Goyes. – Men vi synes det var viktig å være åpne for ulike tilnærminger, og å teste forskjellige ting. For eksempel organiserte vi kollokvier slik at studentene kunne gi hverandre tilbakemeldinger, med et opplegg for hvordan man gir praktiske og konkrete tilbakemeldinger. Men dette ble stressende, studentene hadde allerede mye å gjøre.
Etter noen justeringer var et endelig opplegg klart, og ble tatt i bruk høsten 2021. Her var også studentenes arbeid mer koblet til undervisningen. For eksempel når det sto i prosjektplanen at de skulle jobbe med empiri, så hadde de akkurat hatt undervisning om det.
Tilbakemeldinger fra studenter og lærere har vært positive: Studentene har fått en bedre forståelse for metode, teorianvendelse og etikk.
– Viktigst er så klart at kvaliteten på besvarelsene ble bedre, forteller Goyes. – I større grad var det en rød tråd i oppgavene, med en tettere kobling mellom teori og praksis.
Alle verktøy, videoer og skjemaer ligger i Canvas, slik at nye emneansvarlige får tilgang til opplegget. Man sparer tid på planlegging, og man kan tilpasse opplegget etter hva som passer enn selv.