De siste 20 år har flere land i Europa, herunder Tyskland, Finland, Danmark og Frankrike, reformert sin foreldelseslovgivning. Den norske foreldelsesloven har derimot ikke vært gjenstand for en helhetlig gjennomgang siden vedtakelsen i 1979. Loven, og Høyesteretts tolkning av den, har blitt kritisert for å gi inkonsistente og uforutsigbare løsninger og for å tvinge næringslivsaktører til å ta ut premature søksmål. Et potensielt enda mer alvorlig ankepunkt er at foreldelsesloven kan være i strid med både EØS-retten og EMK.
Høyesterett behandlet i mars i år en sak som omhandler spørsmål om foreldelsesfristens utgangspunkt for krav om erstatning som følge av ugyldig forvaltningsvedtak. Saken reiser blant annet spørsmål om forholdet mellom foreldelsesloven § 9 og Den Europeiske Menneskerettskonvensjon artikkel 6. I den anledning har CELL arrangert en skrivekonkurranse i pengekravsrett for studenter som tar JUS3112. Bidraget studentene skal levere inn til konkurransen er forslag til dom i saken. På seminaret vil dommen fra Høyesterett bli presentert, og vinneren av skrivekonkurransen blir kåret.
Også EØS-retten griper inn i våre nasjonale foreldelsesregler. EU-domstolen har i flere dommer fra de senere år slått fast at nasjonale regler om foreldelse innebærer et brudd på effektivitetsprinsippet fordi de gjør det uforholdsmessig vanskelig for forbrukere å gjøre gjeldende rettigheter som følger av direktiv 93/13 om urimelige kontraktsvilkår i forbrukerforhold. På seminaret reises også spørsmål om hvilken betydning disse dommene har for norske foreldelsesregler. Dette er spørsmål som også studentene på JUS3112 har fått bryne seg på i fakultetsoppgaven i pengekravsrett dette semesteret.
Påmelding
Påmeldingsfrist: 03.mai 2023.
Program 12. mai
- Kl. 12.00-12.45: Om forholdet mellom EMK og nasjonale regler om foreldelse, ved adjunkt Ph.d. Mathias Mikkelsen, Aarhus Universitet. Mikkelsen har skrevet doktoravhandling om emnet, og presenterer sine hovedfunn.
- Kl. 12.45-13.15: EØS-retten og den norske foreldelsesloven, ved Marte Eidsand Kjørven og Geir Woxholth.
- Kl. 13.15-13.45: Kaffepause
- Kl. 13.45-14.30: Vinner av skrivekonkurransen kåres; gjennomgang av dommen fra Høyesterett opp mot studentenes vinnerbesvarelse, ved Maria Astrup Hjort, medlem av juryen
- Kl. 14.30-15.30: Panelsamtale: Trenger vi en ny foreldelseslov?
Mads Andenæs, professor Institutt for privatrett, UiO
Øystein Myre Bremset, advokat/partner i Grette
Anne Cathrine Røed, advokat/partner i Legata Advokatfirma
Andreas Langeland, advokat/partner i Advokatfirmaet SGB Storløkken AS - Kl. 15.30-17.00: Sosial samling med pizza
Skrivekonkurransen om pengerett
Bidraget som leveres til skrivekonkurransen skal være et forslag til dom i saken. Skrivekonkurransen tar utgangspunkt i Høyesterettssaken og dens dokumenter; den påankede dommen og Lagmannsretten LB-2021-153213, anken, anketilsvar og to prosesskriv. Teksten skal skrives som om det var en dom avsagt av Høyesterett, men likevel slik at det ikke skal redegjøres for faktum, partenes anførsler og saksomkostninger.
I tilknytning til skrivekonkurransen har det blitt arrangert diverse forelesninger og skriveverksteder for studentene. Innleveringsfristen er 13. april kl. 15. Alle studenter som har levert inn et bidrag vil få skriftlig tilbakemelding 10. mai.
Du kan delta alene eller i grupper på opptil fire studenter. Oppgaven skal være på maksimalt 3000 ord, og leveres i Canvas.
De innleverte dommene vurderes av en jury bestående av:
- Maria Astrup Hjort, professor ved Institutt for offentlig rett, UiO
- Geir Woxholth, professor ved Institutt for privatrett, UiO
- Øyestein Myre Bremset, advokat og partner i advokatfirmaet Grette
- Mathias Mikkelsen, Adjunkt Ph.d., Aarhus Universitet
I tillegg til heder og ære, får vinnerne av konkurransen følgende premie:
- Vinne alene: gavekort på 1000 kr.
- Vinne i gruppe på 2-3: gavekort på 1000 kr. hver,
- Vinne i gruppe på 4: gavekort på 1250 kr.
Vi oppfordrer til, og belønner samarbeid!