Rettslige krav og sjangerkrav
Den nåværende dommeren i EMD har tidligere vært både høyesterettsdommer, lagdommer og – mer overraskende – bassist for Sigvart Dagsland på 80-tallet, for å nevne noe. I dag møter vi Bårdsen som skribent. Han forteller oss om dommen som en egen juridisk sjanger.
Et særtrekk med dommer som sjanger er at de både er bundet av prosessrettslige lover, og av det Bårdsen kaller en sjangertradisjon. Når man skriver en dom, må man huske på begge to, forteller han.
– Etter prosesslovgivningen skal dommen ha et bestemt innhold. Dommeren må identifisere rettsforholdet som avgjøres og presist og entydig angi hva som i dommen bestemmes angående dette rettsforholdet.
Det er også et krav at dommeren redegjør for hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvordan retten har resonnert når den har truffet sin avgjørelse, forteller Bårdsen, og fremhever dessuten at dommens begrunnelse har en klar menneskerettslig side:
– Retten til en rettferdig rettergang etter Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 forutsetter at rettsavgjørelser begrunnes.
Det repetitive og uniforme
Samtidig, påpeker Bårdsen, er dommer bundet av en sjangertradisjon.
– Med dette mener jeg at det finnes en innarbeidet form og språklig stil som i stor grad følges, og som går igjen fra dommer til dommer og fra domstol til domstol. For eksempel er språket i norske dommer vanlig god skriftlig norsk, og avgjørelsene struktureres etter et etablert og gjenkjennelig mønster, sier den erfarne dommeren.
Sjangertradisjonen har nær sammenheng med formålet med dommer som sjanger. Dommen er en sjanger innenfor den funksjonelle sakprosaen. Fra #SkrivRett nr. 1 “Juss som sakprosa” husker vi at måten vi skriver funksjonell sakprosa avhenger av formålet med sjangeren. Høyesterett har i flere avgjørelser understreket at formålet med en begrunnelse er at denne både skal “sikre og vise” at retten har gjort de overveielsene loven krever.
Sjangertradisjonens og lovgivningens krav har til hensikt å nettopp “sikre og vise” at avgjørelsen er truffet på et forsvarlig grunnlag. I denne sammenhengen mener den erfarne dommeren at det repetitive og uniforme har en betydelig verdi.
– Har dommen en uvanlig fremtoning i struktur eller språkføring, kan dette ikke bare overraske og forstyrre leseren, men også komme til å bli oppfattet slik at avgjørelsen og grunnlaget for den også på andre måter avviker fra det som kan forventes, sier han.
Dette er uheldig, mener Bårdsen: – Formen bør lette kommunikasjonen og bekrefte at saken er behandlet og avgjort etter etablerte normer og praksis og i tråd med rettstatens forventning om likhet for loven, forteller han.
Retorikken skaper tillit
For å skape tillit til at avgjørelsen er fattet på et rasjonelt grunnlag er språkføringen i dommen viktig. Bårdsen fremhever at en dom ikke er noen meningsytring eller et debattinnlegg. Den er ikke et forsvar for en bestemt løsning.
– Dommen er en fastsettelse av hva som er gjeldende rett. Den avgjør.
Han mener det da er viktig at begrunnelsen skaper tillit til at avgjørelsen er truffet av en uavhengig og upartisk domstol på grunnlag av rasjonelle og relevante argumenter og i samsvar med gjeldende rett.
Dette har konsekvenser for dommens språkføring. I sin artikkel “Å forstå og bli forstått” fra 2016 beskriver Bårdsen den språklige stilen slik:
“Språket er enkelt, men ikke banalt. Det er presist, men ikke teknisk. Ordvalget er nøytralt, men ikke likegyldig. Formen er forklarende, ikke belærende eller prosederende. Uttrykket er nøkternt og stødig, ikke skråsikkert eller storaktig. Vi hører ingen ”klart”, ”sikkert”, ”åpenbart” eller ”utvilsomt”. Her er ingen utropstegn. Ingen hoderisting. Teksten er åpen og gir inntrykk av at dette er begrunnelsen – uten forstyrrende effekter eller retoriske avledningsmanøvre. Leseren får en fair mulighet både til å forstå og til å bedømme”
Men frihet fra retoriske avledningsmanøvre innebærer ikke at dommen er fri for all retorikk. Bårdsen medgir at hans anbefaling om åpenhet, rasjonalitet og etterprøvbarhet tvert imot er klassiske virkemidler også for å overbevise. Retorikken skaper tillit til at saken er avgjort etter rasjonelle overveielser.
Dommer som folkeopplysning
I tillegg til å avgjøre en konkret sak er dommer også kommunikasjon, fremhever Bårdsen som et viktig poeng. Dommeren må forsøke å skrive dommen på en måte som er forståelig og nyttig for tekstens ulike mottakere.
For det første, forteller han, skal dommen kommunisere med partene i saken. For disse – og særlig for parten som taper eller felles i en straffesak – er det viktig å forstå dommerens vurdering av argumentene som fremsettes.
– Dessuten vil dommeren alltid måtte ha i tankene at avgjørelsen kan bli anket og at premissene kan bli avgjørende for forløpet i ankeinstansen, skyter han inn.
For det andre er det gjennom dommen at saken og retten gjøres synlig for allmennheten.
– Her er et element av folkeopplysning, som i neste omgang er avgjørende for tilliten til domstolene, forteller Bårdsen. En begrunnet dom er også avgjørende for en meningsfull pressedekning, legger han til, og oppfordrer til mottakerbevissthet.
Krevende mottakertilpasning
– Kommunikasjon fungerer best dersom både formen og innholdet er tilpasset mottakeren. Det er domstolene, rettssystemet og rettsstaten som taper dersom dommene er skrevet slik at de ikke blir forstått, slår han fast.
At dommer også er kommunikasjon har vært gjenstand for økt oppmerksomhet de siste 10 årene. Klarspråkarbeidet i domstolene kan du lese mer om her. Domstolsadministrasjonens rapport om klart språk i domstolene finner du her.
Samtidig legger ikke Bårdsen skjul på at det kan være vanskelig å skrive for et mangfold av mottakere med ulike behov.
– Er det flere mottagere, blir mottakertilpasning tilsvarende krevende. Dette er ikke bare fordi dommeren må ha flere mottagere i tankene, og slik sett må skrive i flere «lag». De ulike mottagernes behov kan i noen tilfeller dessuten være vanskelig å forene, sier han, og legger til at det noen ganger er nødvendig å foreta en viss prioritering.
Som eksempel viser Bårdsen til Den europeiske menneskerettsdomstolen, hvor han er dommer. Her er mottakergruppen svært bred. Hele 830 millioner innbyggere fra land med ulik historie, kultur og rettslige tradisjoner er omfattet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, forteller Bårdsen.
– Dommene inngår dessuten i en større internasjonal kontekst og dialog, rettslig og politisk. Alt dette påvirker formen, slår han fast.
Prejudikatsfunksjonen
Måten man skriver dommer på vil variere fra domstol til domstol, forklarer Bårdsen. I prejudikatsdomstoler, som for eksempel Høyesterett, gjelder det særlige krav fordi avgjørelsen får prejudikatsvirkning.
– Avgjørelser med prejudikatsvirkning er beslektet med lovgivning. Det bør premissene speile. Dommen må derfor, naturligvis, være skrevet slik at den virkelig bidrar til avklaring eller utvikling.
Lovgivning som en egen juridisk sjanger kan du lese mer om i #SkrivRett nr. 3 “Lovgivning handler om kompromisser”, hvor tidligere høyesterettsdommer og ekspedisjonssjef i Lovavdelingen Kirsti Coward deler av sin erfaring.
I tillegg, påpeker Bårdsen, bør domspremissene legge til rette for kritisk diskusjon av hvordan Høyesterett forvalter den makten som ligger i rollen som prejudikatsdomstol.
– Det er et særlig behov for forklaring, ettersom prejudikatfunksjonen kan komme til å strekke seg langt inn i fremtiden og ha stor samfunnsmessig betydning. Det er viktig at premissene er ærlige, tydelige og begripelige, sier han.
Det er problematisk om dommeren ikke gjør nok for å forklare og begrunne prejudikatet, fortsetter han: – En mangelfullt begrunnet dom blir som regel et svakt prejudikat, og kan i verste fall skape tvil om Høyesteretts rolleforståelse.
"Retorikken skaper tillit til at saken er avgjort etter rasjonelle overveielser."
Råd til ferske dommere
– Domsskriving er et håndverk det tar tid å mestre, sier Bårdsen. Det er ikke enkelt å oppfylle kravene i prosesslovgivningen, Grunnloven og menneskerettighetene, og i tillegg mestre sjangertradisjonen.
Han tilbyr noen velmente råd. For det første: – Benytt det du allerede kan om å skrive gode juridiske tekster i et enkelt, klart og moderne språk. Lytt samtidig til råd. Les dommer skrevet av erfarne dommere og tenk over hva som er bra. Høyesteretts dommer holder normalt høyt nivå med hensyn til språk og sjangertrekk. Med unntak av «jeg-formen» bør de i stor grad kunne tjene som mønster også for lavere instanser.
– For det andre er det viktig å ha klart for seg hvilke krav prosesslovgivningen, Grunnloven og EMK stiller til begrunnelsen for den aktuelle avgjørelsen, mener han.
For det tredje oppfordrer Bårdsen til å legge kjepphester og forfengelighet til side: – Du skriver ikke på egne vegne, men som representant for en statsmakt. Aldri skriv noe du selv ikke forstår, selv om ordene i øyeblikket skulle virke flotte. Vis moderasjon.
Og sist, men ikke minst, oppfordrer den erfarne dommeren til å arbeide grundig og ydmykt med teksten.
– Planlegg struktur og argumentasjonslinjer før du starter skrivingen – helhet og deler skal fungere sammen. Når du har skrevet gjennom hele teksten og anser deg ferdig, arbeid deg igjennom nok en gang. Vær selvkritisk. Flytt, skriv om og stryk. Vær lydhør overfor andre dommere i saken, enten de er kolleger eller meddommere. Ditt utgangspunkt må være at teksten har forbedringspotensial dersom det noe de ikke forstår eller synes er uklart.
Denne artikkelen er nr. 5 av 6 i artikkelserien #SkrivRett om juridisk språk og skriving. I hver artikkel møter vi en sentral fagperson som forteller om et bestemt tema, innenfor emnet juridisk språk og skriving.