Mangel på termer
Førsteamanuensis Kristina Labba ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet leder et forprosjekt som handler om samisk som rettsspråk. Forprosjektet startet opp høsten 2019, og har som målsetning å utforme et hovedprosjekt som skal arbeide med å utvikle det samiske rettsspråket. For å klare dette samarbeider fakultetet med mange ulike samfunnsaktører, som Indre Finnmark tingrett, Justisdepartementet og Samisk høgskole.
Behovet for å utvikle samisk rettsspråk har lenge vært kjent. Sameloven lovfester at samisk og norsk er likeverdige språk og at de er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette gir individer rett til å bruke samisk blant annet i rettsprosesser og i kommunikasjon med ulike offentlige organer. Likevel viser Domstoladministrasjonens rapport om samisk i rettsvesenet fra 2011 at samer, på individnivå, ikke har opplevelsen av å kunne bruke samisk i rettsprosesser – i motsetning til lovens ambisjon.
Rapporten identifiserte flere årsaker til dette. Blant annet mangler det samisk terminologi for mange norske rettslige begreper. De norske rettskildene, som lov, forarbeider og rettspraksis, samt den norske rettsvitenskapelige tradisjonen for øvrig, er på norsk. Som et resultat mangler samisk språk rett og slett ord for mange norske juridiske begreper.
Mangel på terminologi er ikke et absolutt hinder, men det gjør bruk av samisk mer tidkrevende, påpeker rapporten. En etterfølgende oversettelse til norsk kan dessuten bli mindre presis, med fare for at norskspråklige dommere, motparter og andre aktører misforstår. Rapporten understreker at mangelen på etablert samisk terminologi forsterker denne faren.
Rettsspråk for rettssikkerhet
Kristina Labba forklarer hvorfor det er viktig å utvikle det samiske rettsspråket:
– Et velutviklet rettsspråk er en forutsetning for ivaretakelse av den enkeltes rettssikkerhet. Dermed er et velutviklet samisk rettsspråk viktig for å ivareta rettssikkerheten for samisktalende individer.
Rettssikkerhetsmessig kan det for det første være en fordel å kunne kommunisere på språket man er mest fortrolig med. For mange samer vil det være samisk. Men Labba tror også rettssikkerheten kan styrkes på en litt annen måte.
– Samiske språk er rike og nyanserte, særlig de delene som har utviklet seg innenfor de tradisjonelle samiske samfunnene og næringene. Språkene er med på å formidle samiske tradisjoner, sedvaner og rettsoppfatninger, forklarer hun.
Det er nemlig en nær sammenheng mellom språk og kultur – mellom språk og tenkemåte. Professor Jørn Øyrehagen Sunde, som arbeider med komparativ rett og rettshistorie, har illustrert dette med at man i England sier “that dress looks good on you” mens man i Irland sier “you wear that dress well”. De ulike måtene å ordlegge seg på viser at man i Irland fokuserer på person, mens man i England fokuserer på det materielle. På samme måte kan samisk språk tenkes å formidle implisitte rettsoppfatninger.
– Samisk språk er med på å formidle samisk rett, men for mange er dette skjult. Jeg tenker at det er viktig for samers rettssikkerhet at man også studerer de samiske språkene med sikte på å avdekke hvilken samisk rett de formidler, sier Labba.
Hun påpeker at det er vanlig at samiske ord inkluderer mer informasjon og har mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk, inkludert norsk. Et eksempel er det samiske ordet «rátkkašit» innenfor samisk reindrift.
– Kort fortalt betyr det at man skiller ut rein fra en større eller annens flokk, men ordet er knyttet til en spesiell kontekst og bør derfor ikke brukes synonymt med andre samiske ord som handler om skilling av rein. Når samisk brukes som forhandlingsspråk, som ofte skjer i for eksempel Indre Finnmark tingrett, er det viktig for rettssikkerheten at rettens aktører har kjennskap til den samiske terminologien som aktualiseres i saken, og konteksten som den er blitt utviklet i.
Rettslige termer på samisk
Utvikling av samisk rettslig terminologi vil være sentralt for hovedprosjektet, som forprosjektet skal munne ut i. Dette innebærer å gjennomgå eksisterende samisk rettslig terminologi, og å oversette enda flere juridiske termer til samisk. Et annet mål med hovedprosjektet er å få oversatt deler av norsk lovgivning til samisk.
Å utvikle en juridisk terminologi er imidlertid ikke uten sine utfordringer, forteller Labba. Hun påpeker at det finnes 10 ulike samiske språk. Terminologien bør aller helst bør fungere på tvers av de samiske språkgrensene. Det kan være en utfordring å oversette på en måte som passer de ulike språkene.
Og ettersom flere samiske språk brukes i flere land – for eksempel brukes nordsamisk både i Norge, Sverige og Finland – bør det samiske rettsspråket i tillegg være anvendelig på tvers av landegrenser og rettssystemer.
– Det oppstår utfordringer når de ulike landenes rettslige termer og begreper skiller seg i større eller mindre grad, sier hun.
Organisatorisk krevende
Prosjektet er i hovedsak begrenset til tre samiske språk – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordsamisk snakkes på tvers av både norske, svenske og finske grenser. De to andre språkene snakkes på tvers av den norsk-svenske grensen. Dette stiller særlige krav til organiseringen av arbeidet.
– Det optimale er om arbeidet kan overskride både språk- og landegrensene. Vi tenker oss at det faktiske arbeidet bør involvere språkarbeidere innenfor både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, samt jurister fra Norge, Sverige og Finland, sier Labba.
Hun påpeker videre at utviklingen av samisk som rettsspråk må være et langsiktig og bredt prosjekt, med tilstrekkelige ressurser.
– Terminologiarbeidet hittil har vært gjennomført innenfor ulike tidsbegrensede prosjekter, forteller Labba. Hun etterlyser en permanent ordning med tilstrekkelige ressurser slik at det samiske rettsspråket kan utvikles kontinuerlig, i takt med for eksempel ny nasjonal lovgivning.
Juridisk undervisning på samisk
Ved UiT er samerett en obligatorisk del av jusstudiet på fjerde avdeling. I tillegg tilbyr UiT et valgemne innen reindriftsrett på 15 studiepoeng. I skrivende stund er UiT alene om å tilby emner innen samerett, etter at UiO la ned sitt valgemne i samerett i 2019.
På sikt ønsker Det juridiske fakultet ved UiT ikke bare å tilby undervisning om samerett, men også undervisning på samisk språk.
– Når det gjelder dette arbeidet er vi fortsatt i en planleggingsfase, men vi ønsker å i fremtiden kunne tilby undervisningen som en del av masterprogrammet i rettsvitenskap og i form av et kortere videreutdanningskurs.
Denne artikkelen er nr. 4 av 6 i artikkelserien #SkrivRett om juridisk språk og skriving. I hver artikkel møter vi en sentral fagperson som forteller om et bestemt tema, innenfor emnet juridisk språk og skriving.