Praktiske øvelser og skrivetrening i kollokviegruppen

CELL studentteam tipser om praktiske øvelser og aktiviteter som kan brukes i kollokviegruppen. 

Bilde av en gruppe som sitter og snakker sammen, skal illustrere en kollokvie

Det er mange ulike aktiviteter man kan gjøre sammen med kollokvien sin. Illustrasjonsbilde: Brooke Cagle/Unsplash.

For hver av aktivitetene under finner du korte beskrivelser, eksempler og varianter. Aktivitetene inviterer til dialog, samarbeid og refleksjoner, og godt læringsutbytte fra gruppearbeidet.

Trening på å diskutere og disponere en praktikumsoppgave i fellesskap

Hvordan gjennomføre aktiviteten:

For helt nye studenter er det viktig å få erfaring og mengdetrening med å diskutere og løse praktikumsoppgaver. Studenter kan bruke hverandre til å trene på de ulike delene av arbeidet, alt fra å lese oppgaveteksten nøye til å disponere et utkast, gi og få tilbakemelding, finpusse teksten og til slutt bruke tilbakemeldingene fra oppgaveretteren. Kollokvier og kurs er en god arena for å trene på denne typen arbeid.

Varianter:

Under finner du eksempel på hvordan du kan gjennomføre arbeid med en praktikumsoppgave enten du er en uerfaren student eller har kommet litt ut i studieløpet.

Eksempel for uerfarne studenter:

Start med å lese en typisk besvarelse i kollokviegruppen for å få oversikt over hvordan en praktikumsoppgave kan se ut. Det er stor variasjon i besvarelser, og ikke kun «én rett måte» å besvare en praktikumsoppgave. Det finnes mange ressurser som gir veiledning og tips om hva som er viktig når man besvarer en slik oppgave. Merk også at verken mønsterbesvarelser eller sensorveiledningen er en «fasit». Skriveprosessen består av flere deler, og det er vanlig å skrive dårlige førsteutkast og finne ut av ting etter hvert. Skriveprosessen er nettopp det ordet beskriver: en prosess.

Les deretter en ny oppgavetekst sammen og diskuter hva dere tenker. På egen hånd kan dere skrive ned ideer til hva dere vil ta med i besvarelsen. Diskuter innspillene, og la alle komme til ordet og dele sine tanker. Arbeid i fellesskap for å strukturere en tekst som kan svare på oppgaven.

Til neste samling kan alle i gruppen skrive ut et eget førsteutkast og møtes for å gi respons til hverandre. Legg inn tid for å diskutere struktur og juridiske vurderinger, og ikke kommenterer for mye på små detaljer som enda ikke er viktige (slik som skrivefeil).

Alle i gruppen kan arbeide videre med teksten og tar med et ferdig utkast til neste samling. Hver student kan fortelle gruppen hvordan de har jobbet, hva de har lært av prosessen og hva de ønsker å gjøre annerledes neste gang. På den måten får alle mulighet til å reflektere og lære fra skriveerfaringen.

For studenter på første semester vil det være mulig å få veiledning fra kollokvieveiledere. I tillegg er kursundervisningen første året særlig fokusert på skriveferdigheter, og det anbefales at studentene tar aktiv del i denne undervisningen for mest mulig utbytte og grunnlag for å videreutvikle skriveferdighetene og arbeid i kollokviegrupper. Man kan også spørre kursleder om hjelp.

Eksempel for erfarne studenter:

Etter hvert som studenter har mer erfaring, både utover i semesteret og senere i studieløpet, kan gruppen ta ansvar for skriveprosessen og fremdriften i fellesskap, uten alt for mye drahjelp fra andre. Gruppen kan arbeide med nye praktikumsoppgaver for å få mengdetrening, og bør først prøve å løse problemer med hjelp fra hverandre før de spør kollokvieveileder/kursleder om hjelp.

Også erfarne studenter har nytte av refleksjon rundt egen læring og skriveprosessen. Korte refleksjonsnotat som man kan dele med hverandre i kollokviegruppen kan bidra til at man blir bedre kjent med egne styrker og utfordringene man møter i skriveprosessen.

Hvorfor gjennomføre en slik øvelse:

Praktikumsoppgaven er en sentral del av masterstudiet i rettsvitenskap. Det er viktig at studenter får mengdetrening i å løse praktikumsoppgaver, både gjennom muntlige diskusjoner og med respons på hverandres utkast til tekst.

Les mer: Ressursside om hvordan skrive gode juridiske tekster

Medstudentrespons

Også kalt "hverandrevurdering". Dette er et nyttig verktøy der du og dine medstudenter kan hjelpe hverandre med å skrive godt for å lære faget.

Hvordan gjennomføre aktiviteten:

Det er viktig å være klar på hva dere ser etter i hverandre sine tekster, og hvordan dere kan ordlegge dere for å hjelpe hverandre videre med skrivingen. En kollokvieveileder kan hjelpe med å gi instruksjoner og eksempler på hva dere skal se etter og vurdere i hverandres tekster, og sett tydelige rammer for hvordan arbeidet praktisk skal gjennomføres. Se også lenke under for tips om dette.

Som medstudent er det ekstra viktig at du ikke oppfører deg som en kritiker og at det går sport i å «slakte» hverandres utkast. Gjennom medstudentrespons skal studenter kunne  bruke hverandre til å komme videre i skriveprosessen på en støttende og læringsfremmende måte. Effektiv bruk av studentmedrespons er avhengig av et trygt og inkluderende læringsmiljø, noe både undervisere og du som student er med på å skape.

Eksempel:

Skriftlig: Bruk kommentarverktøy i Word til å vurdere hverandres tekster. Det kan også gis tilbakemelding på hverandres vurderinger, slik at man også lærer av å gi tilbakemeldinger.

Muntlig, i grupper på 4–5 personer (f.eks. i kollokviegruppen): Alle har lest hverandres tekster i forkant av at gruppen samles, og har fått tydelige instruksjoner (fra f.eks. kollokvieveileder eller hverandre) på hva dere skal se etter og snakke om. Her er et forslag til gjennomføring:

  • Sett av opp til 20 minutter per tekst. Bruk nedtelling og vær streng på tiden.

  • Fokuser på idé og struktur, ikke språk og grammatikk.

  • Ta med og del ut en kopi av hver tekst.

  • La ordet gå rundt bordet, slik at alle deltar og snakker.

  • For hver tekst (opp til 1000 ord, helst ikke mer enn 2–3 sider):

    • Skribenten leser hele teksten sin høyt.

    • Leserne gir en kort, positiv tilbakemelding hver.

    • Leserne snakker om hvert avsnitt, beskriver hva de ser, og hvordan de reagerer på teksten. Skribenten lytter.

      • Spørsmål underveis: Hvordan responderer dere på dette, hva lurer dere på her, hvor tror dere teksten er på vei, hvilke valg tar skribenten, hva er effekten av dette avsnittet, hva gjør denne setningen?

    • Gruppen foreslår videre arbeidstid.

      • Kan man sette forslagene fra leserne i kontekst? (F.eks: Forslaget fra gruppen er å arbeide med strukturen i andre halvdel av teksten. Hva kan være effekten av en slik endring?).

    • Skribenten oppsummerer selv hva som er bra med teksten, stiller eventuelle spørsmål og konkretiserer videre arbeid som en prioritert liste.

      • Gruppen hjelper skribenten med å konkretisere arbeidsoppgavene. (Det er helt vanlig å gjøre store endringer etter førsteutkastet. Det hjelper å tenke at teksten skal leses av noen som ikke kjenner faget. Hva tror du blir enda bedre med litt mer arbeid?)

Hvorfor gjennomføre en slik oppgave:

Som student lærer man mye av å snakke om hverandre sine tekster, og ved å gi tilbakemelding på andres tekst blir man selv bedre til å skrive.

Det er også mulig å be dine medstudenter om en bestemt type respons (for eksempel et fokus på struktur eller argumentasjon), og på den måten ta eierskap til egen skriveprosess og behov for videre skrivearbeid.

Les mer: Nyttig side om samskriving og medstudentrespons

Mikroskriving

Korte skriveøvelser (3–5 minutter) for å trene på å skrive om faget.

Hvordan gjennomføre aktiviteten:

Alle i gruppen deltar. Sett nedtelling på tre til fem minutter. Dere skriver hver for dere helt til tiden er ute. Deretter diskusjon i par eller med gruppen som helhet, og oppsummering av diskusjonen til slutt.

Eksempel:

Alle bruker tiden på å skrive en kort definisjon på maksimum tre setninger som forklarer fagbegrepet 'delegasjon'. Det viktigste er at du skriver noe, ikke at du skriver en korrekt og perfekt definisjon. Skriv maksimum tre setninger, uten å se på notater og i læreboken. Klokken settes på tre minutter. Etter at tiden er ute, diskuterer dere definisjonen med hverandre.

Varianter:

  • Definisjoner av fagbegreper
  • Sammenligning av to eller flere begreper

Hvorfor gjennomføre oppgaven:

Å skrive er svært aktiviserende, og øvelsen legger til rette for aktivisering, refleksjon og dialog om kunnskapsstoff.  Poenget er ikke å alltid svare riktig, men at man reflekterer rundt sentrale fagbegreper i faget.

Reversdisponering

Teknikk for å få oversikt over struktur i egen tekst.

Hvordan gjennomføre aktiviteten:

Oppsummer hvert avsnitt i teksten med en setning eller et stikkord, enten i margen eller på et eget ark. De nye, korte setningene trekker ut essensen i hvert avsnitt, og gir skribenten en oversikt over rekkefølgen og oppbyggingen av hele teksten.

Teknikken gir tilgang til den underliggende strukturen i teksten, og gjør det lettere å snakke om hvordan rekkefølge og oppbygging kan forbedres eller endres for å styrke helheten i teksten. Fugleperspektivet gjør det også lettere å eksperimentere med andre typer oppbygging og struktur, samt å ta tak i repetisjoner, hull, avstikkere og hovedpoeng.

Varianter:

  • Noen studenter bruker denne teknikken som en studieteknikk, og er vant til å arbeide med å oppsummere ti setninger som en kort og konsis setning.

  • Noen studenter foretrekker å skrive stikkordene på Postit-lapper, for så å flytte de rundt på bordet som en del av en mer åpen og kreativ prosess.

Hvorfor gjennomføre en slik oppgave:

En god øvelse for å jobbe med egen tekst, også god når studenter skal gi tilbakemelding på hverandres tekster. Bidrar både til å strukturere tekst og til å strukturere argumenter, noe som er nyttig både skriftlig og muntlig.

"5-minute paper"

Skriveøvelse for å trene på å strukturere en tekst. Utviklet av Pamela Flash (UMN) (ekstern lenke).

Hvordan gjennomføre aktiviteten:

Kollokviegruppen finner f.eks. en teorioppgave å ta utgangspunkt i. Sett en nedtelling på fem minutter. Alle skriver hver for seg helt til tiden er ute. Deretter diskuterer dere oppgaven i fellesskap.

Eksempel:

På egen hånd skal du lage et utkast til en disposisjon for en tekst der du bruker pensum for å argumentere for påstanden om at det ikke er straffbart å utføre genredigering på mennesker. Det trenger ikke å bli en perfekt disposisjon, og det viktigste er at du får trening i å disponere en tekst. Etter fem minutter diskuterer dere arbeidsprosessen og utfordringene i kollokviegruppen.

Varianter:

  • Disponere en tekst som samler motargumenter til en gitt påstand.
  • Del kollokviegruppen i to. Den ene halvparten finner argumenter som støtter en påstand, og den andre argumenter som utfordrer påstanden.
  • Disponer en kort praktikumsoppgave.

Hvorfor gjennomføre en slik oppgave:

Å skrive er svært aktiviserende. Ved å øve på å lage en disposisjon får dere trening i å planlegge en argumentasjon, noe som er nyttig både skiriftlig og muntlig.

Det er viktig at gruppen legger til rette for en god dialog rundt forslagene, med tilbakemeldinger som utforsker og ikke kun kritiserer.

GLADNYHET: Fra våren 2022 har Det juridiske fakultet sin egen skrivelab, delta gjerne på dette!

Nyttige ressurssider

Av CELL studentteam
Publisert 24. feb. 2022 14:06 - Sist endret 19. mars 2024 16:48
Del på e-post