Hva er undervisningsaktiviteten?
Med uttrykket prosedyrerettet undervisning siktes det i denne sammenheng til praktisk rettede undervisningsøvelser som baserer seg på en simulering av prosedyre for en domstol eller et annet organ for tredjepartstvisteløsning. Studentenes oppgave er å prosedere på vegne av partene, og de er normalt satt sammen i lag bestående av 2–4 personer. Studentlagene prosederer både skriftlig og muntlig.
- I den skriftlige delen av øvelsen skal studentene levere et skriftlig prosessskriv hvor de detaljerer hvilke argumenter de ønsker å føre på vegne av sin fiktive klient.
- I den muntlige delen av øvelsen skal studentene fremlegge saken i en fiktiv høring, hvor motpartens representanter (et annet lag av studenter) og et dommerpanel deltar.
Hvorfor gjennomføre undervisningsaktiviteten?
Formålene med øvelsen kan oppsummeres slik:
- Å gi studentene trening i muntlig argumentasjon og retorikk.
- Å gi studentene trening i argumentativ skriving.
- Å gi studentene erfaring med gruppearbeid.
- Å gi studentene erfaring med mer dyptpløyende og selvstendige rettskildesøk.
- Å skape engasjement for faglige spørsmål hos studentene.
Hvordan gjennomføres undervisningsaktiviteten?
Det er naturlig å dele gjennomføringen av en prosedyreøvelse i fem steg.
1. Opplæring
På et fellesrom i Canvas får studentene tildelt:
- prosessreglene for prosedyreøvelsen
- en kort introduksjonsvideo
- videoer fra en forelesning Anine Kierulf holdt om prosedyre et tidligere semester
- noen tidligere prosedyreoppgaver med et par gode prosesskriv for hver av partene
- tips til et par introduksjonsbøker om prosedyre og saksforberedelse.
Dessuten gjennomføres det en såkalt «miniprosedyreøvelse» den siste dagen på folkerettskurset (i JUS2111). På 2x45 minutter får alle studentene på kurset forsøke å muntlig prosedere en oppgave som ellers ville blitt diskutert på vanlig måte på kurset. Det er meget kort tid per student (ca. 2–3 minutter), og ingen formell opplæring i forkant, så studentene blir kastet ut på dypt vann. De får korte, muntlige tilbakemeldinger på sin innsats – og da særlig retorikken/prosedyreteknikken.
Det er ikke ressurser til å bedrive noe særskilt undervisning i prosedyre på JUS2111. Dermed blir opplæringen ikke så godt som den kunne vært. Her er det med andre ord forbedringspotensiale. Samtidig illustrerer eksempelet på JUS2111 at det er mulig å etablere en prosedyreøvelse uten å bruke særlig store ressurser.
2. Gruppeinndeling
En prosedyreøvelse lar seg lett gjennomføre som en gruppeoppgave. På JUS2111 har studentene blitt delt inn i grupper på tre og tre. Erfaringen er at dette er en fornuftig gruppestørrelse, ved at det sjelden blir såpass frafall at bare én student gjenstår. Studentene deles inn i grupper ved å bruke verktøyet for gruppeinndeling i Canvas.
Etter at studentene er inndelt i grupper må de også tilordnes rollen som enten saksøker eller saksøkt i prosedyreøvelsen. I god tid før oppgaven blir publisert må derfor både rollefordelingen og hvilke grupper som møter hverandre kunngjøres.
3. Skriving og publisering av oppgaven
Siden prosedyreøvelsen på JUS2111 er et obligatorisk arbeidskrav må det skrives en original praktikumsoppgave hvert semester øvelsen holdes. Oppgaven skrives av den som har faglæreransvaret for øvelsen, og publiseres på et bestemt tidspunkt. På prosedyreøvelsen på JUS2111 har studentgruppene deretter 48 timer på seg til å levere inn et prosesskriv.
Siden studentene har ganske godt med tid, og tilgang til alt av kilder, bør oppgaven være krevende. Ideelt sett bør oppgaven reise uavklarte rettsspørsmål, eller legge opp til vanskelige avveininger, slik at studentene får belønning for å grave dypt i kildene for å bygge opp en argumentasjon. Oppgaven bør samtidig være så balansert som mulig, slik at det ikke gjennomgående skal være lettere å være den ene parten enn den andre.
4. Innlevering av, og tilbakemelding på prosesskrivene
Etter at oppgaven er publisert arbeider studentgruppene selvstendig med sine prosesskriv. På JUS2111 er det en frist på drøyt 48 timer fra oppgaven publiseres til prosesskrivene må leveres inn. I følge prosessreglene § 4-2 er det en omfangsbegrensning på 750 ord per student. En mal for prosesskriv (vedlagt) er tilgjengelig for studentene på ressurssiden for prosedyreøvelsen.
Siden prosedyreøvelsen er en gruppeoppgave bør også innleveringen av prosesskrivene skje gruppevis. Canvas har gode muligheter for dette, takket være «gruppeoppgave»-funksjonen. Det er viktig at denne benyttes, slik at tilbakemeldinger som hver lærer skriver inn i oppgaven via Canvas blir synlige for alle på gruppen.
Tiden fra prosesskrivene innleveres til den muntlige delen av prosedyreøvelsen avholdes bør ikke være for lang. Én uke eller to burde være tilstrekkelig for at kurslærerne kan gi tilbakemeldinger på prosesskrivene tidsnok til at studentene kan ta hensyn til disse når de forbereder sin muntlige prosedyre.
Prosesskrivene kommenteres av kurslæreren som skal være dommer i den muntlige delen av prosedyreøvelsen (simulasjonen). Når det gjelder innholdet i tilbakemeldingene bør disse være formative. Det vil si at den ikke skal være en "retting"(en avsluttende kontroll eller vurdering), men en tilbakemelding underveis i den læringsprosessen prosedyreøvelsen utgjør.
For eksempel kan det være nyttig å minne studentene på kilder de ikke har oppdaget, og påpeke mulige innvendinger mot argumenter. Kurslærer skal ikke gi studentene en oppskrift på hvordan oppgaven skal prosederes, men hjelpe studentene til å se forbedringspunkter og gi dem tips om hvordan studentene selv kan videreutvikle sin argumentasjon.
5. Simulasjon (den muntlige delen av prosedyreøvelsen)
I den muntlige delen av prosedyreøvelsen simulerer vi prosedyreinnleggene i en hovedforhandling, riktignok i svært kortfattet form. Slik øvelsen er lagt opp på JUS2111 gis hver student 7,5 minutter hver (dvs. 22,5 minutter per gruppe). Å behandle hver «tvist» tar da ca. 45 minutter. Om man legger til et kvarter til etterarbeid og tilbakemeldinger må vi derfor sette av minst én time til hver «tvist». Om man har grupper på 3 studenter, og en kursstørrelse på 30, tar det dermed 5 timer å gjennomføre øvelsen (uten pauser).
I rollespillet opptrer studentene som prosessfullmektige for partene, mens kurslæreren har rollen som dommer. Som ledd i rollespillet er det forventet at lagene følger den etikette som vanligvis gjelder i domstolene. Det vil blant annet si at man reiser seg når dommerne kommer inn i rettssalen, at man ikke snakker uten å ha fått ordet, og at man åpner alle sine muntlige innlegg med ordene «ærede rett».
Som i en ekte rettssak innledes de muntlige forhandlingen ved at saksøkers prosessfullmektiger holder sitt hovedinnlegg. Deretter holder saksøktes prosessfullmektiger sitt hovedinnlegg, som bør fremstå som et svar på saksøkers innlegg. Retten gir så ordet til saksøker for replikk, og til slutt til saksøkte for duplikk. I replikken kan saksøkers prosessfullmektiger bare kommentere temaer som saksøkte har berørt i sitt hovedinnlegg. I duplikken kan saksøktes prosessfullmektiger bare kommentere temaer som saksøker har berørt i replikken.
Dommeren kan når som helst bryte inn og stille spørsmål til partenes prosessfullmektiger. Etter at simulasjonen er gjennomført skal dommeren (læreren) gi samtlige studenter på begge lag en kort, muntlig tilbakemelding på de muntlige prestasjonene. I denne forbindelse må dommeren gjerne komme med tips til hvordan studentene kan forbedre sin muntlige fremstillingsevne ytterligere. Om det skulle være tid kan dommeren også svare på spørsmål fra studentene om de rettslige sidene av saken og/eller gjøre rede for sitt syn på den rettslige løsningen på tvisten.
Vurderingsform
Det brukes vurderingsformen bestått/ikke bestått for prosedyreøvelsen på JUS2111. Både prosesskrivet og studentenes muntlige presentasjon vektlegges ved vurderingen av om studenten har bestått eller ikke. Bestått prosedyreøvelse er en forutsetning for å få gå opp til eksamen i JUS2111.
Vedlegg
Rapport: Prosedyrerettet undervisning ved Det juridiske fakultet
I denne rapporten om prosedyrerettet undervisning er det kartlagt ulike prosedyrerettede undervisningstilbud ved flere juridiske utdanningsinstitusjoner og sett på muligheter for det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.