Prosedyresatsing

Med prosedyresatsingen ønsker CELL å øke muntlig ferdighetstrening i studieløpet. Satsingen har resultert i prosedyrerettede aktiviteter i fire ulike emner vcd fakultetet.

Bakgrunn

CELL har "praksis og ferdigheter" som én av sine fem satsingsområder. Prosedyre er et av prosjektene i denne satsingen i form av erfaringsbasert læring gjennom muntlig aktivitet. Å argumentere skriftlig og muntlig gjennom prosedyreøvelser anses som en effektiv læringsform.

Prosedyresatsingen er tett knyttet til tre elementer:

  1. Arbeidet med Ferdighetsstigen, hvor man ønsker å øke graden av muntlig ferdighetsøving gjennom studieløpet
  2. Ren prosedyresatsing, hvor man har sett på hvordan studentene får prosedyretrening gjennom hele masterløpet. Dette elementet har tatt utgangspunkt i prosedyreøvelsen på JUS2111
  3. Styrking av øvelse på muntlige ferdigheter på valgemnene

Hvorfor prosedyresatsing?

Simulerte rettsprosedyrer er et praksisnært læringsverktøy i utdanningen av jurister. De fleste juridiske læresteder i dag anerkjenner dette som et verdifullt supplement til kurs- og forelesningsbasert undervisning. Denne formen for læringsaktiviteter gir en unik mulighet til å utfordre studentene til å reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis. Samtidig er simulerte rettsprosedyrer også et læringsverktøy som fremmer utvikling av ferdigheter innen både muntlig og skriftlig argumentasjonsteknikk, som er viktige egenskaper for jurister.

Formål med prosedyrerettede aktiviteter

  • Å gi studentene trening i muntlig argumentasjon og retorikk
  • Å gi studentene trening i argumentativ skriving
  • Å gi studentene erfaring med gruppearbeid
  • Å gi studentene erfaring med mer dyptpløyende og selvstendige rettskildesøk
  • Å skape engasjement for faglige spørsmål hos studentene

Hvordan har satsingen blitt gjennomført?

Prosedyreøvelse på JUS2111

Etter initiativ fra professor Malcolm Langford ble det i 2018 innført en prosedyreøvelse på JUS2111. Studentene må delta på og bestå øvelsen for å kunne gå opp til eksamen. Øvelsen består av en skriftlig del og en muntlig del. Studenter plasseres i lag bestående av 3–4 studenter. Hvert lag får i oppdrag å representere én av partene i en fiktiv rettstvist, som involverer rettsspørsmål innenfor læringskravene i emnet. Lagene skal utarbeide et kort skriftlig prosesskriv (maks 750 ord per student) og holde en muntlig prosedyre (maks 7,5 minutter per student). Den muntlige delen av øvelsen foregår foran kurslærer, som opptrer som dommer.

Øvelsen er en del av fakultetets prosedyresatsing. CELL har støttet opp under gjennomføringen av prosedyreøvelsen. Dette har blant annet skjedd gjennom skriftlige og muntlige verksteder på Skrivelab. Verkstedene var rettet mot de skriftlige og muntlige elementene av øvelsen, hvor formålet var at studentene fikk øve seg på det de skulle gjennomføre i prosedyreøvelsen.

Omlegging av sivilprosessemnet

Maria Astrup Hjort og Morten Nadim er to av faglærerne bak det nyoppstartede emnet JUS4212. Foto: Sigrun Sæbø Åland, UiO

Våren 2024 ble JUS4211 – Prosess og strafferett til to nye emner med ny vurderingsform. Mange jusstudenter synes syvende semester på studiet var tungt, og endte opp med å ta eksamen på nytt. Våren 2024 kunne studentene for første gang melde seg opp til JUS4212 – Sivilprosess og JUS4213 - Strafferett og straffeprosess. JUS4212 ble reformert og fikk en praksisnær og prosessorientert undervisnings- og vurderingsform.

Undervisningen la opp til studentene skal følge en hypotetisk sak slik at de får prøvd seg som advokatfullmektiger og dommere, og får sett prosessen fra forskjellige sider. Den hypotetiske saken er grunnlaget for eksamen. Eksamen består av flere deler med både skriftlige og muntlige innslag. Dette blir satt sammen til ei mappeevaluering som avsluttes med muntlig eksamen. Studentene får dermed jobbet aktivt med eksamen gjennom hele kurset.

Omleggingen av emnet er gjenstand for en grundig evaluering våren 2024. CELL bistår og støtter opp under evalueringen. Studentene som har gjennomført tatt emnet for første gang har svart på spørreskjemaer før emnet begynte, underveis og etter muntlig eksamen. Resultatene fra undersøkelsen vil bli publisert våren 2024.

Valgemnet JUS5042 - Moot Court

 

Som en del av prosedyresatsingen har det vært et mål å revitalisere valgfaget JUS5042 Moot Court (tidligere JUS5040), gjennom et pilotprosjekt. Én målsetning med pilotprosjektet har vært å flytte ansvaret for organiseringen av emnet fra studentene, og over til fakultetet. Ved å ta tydeligere eierskap og legge forholdene til rette for deltakelse i konkurransene, kan emnet være en måte for fakultetet å få synliggjort sin målsetning om satsing på muntlige og skriftlige ferdigheter og praktisk rettet mot undervisning.

Emnet er organisert slik at et lag på 3-5 studenter deltar på en internasjonal prosedyrekonferanse. I konkurransen får studentene presentert en fiktiv rettssak. Lagets oppgave er å først skrive et prosesskriv og deretter prosedere saken for et dommerpanel på en prosedyrekonkurranse. Arbeidet går som regel over to semestre, der det skrives prosesskriv på høsten og prosederes på våren.

Under kan du se et utdrag fra en samlet evaluering fra studentene i pilotprosjektet:

Les mer om valgemnet JUS5042 – Moot Court og deltakelse i internasjonale prosedyrekonkurranser. (LENKE)

Valgemnet JUS5043 - Prosedyre

Gjennom prosedyresatsingen er det også blitt etablert et ytterligere valgemne, som går første gang våren 2024. Valgemnet JUS5043 - Prosedyre gir studentene innsikt i arbeidet til en prosessfullmektig gjennom en fiktiv rettssak som føres i to instanser. Som del av undervisningen skal studentene levere prosesskriv. Det skal være to muntlige prosedyrer i løpet av semesteret, og studentene skal levere prosesskriv for hver av partene til begge disse prosedyrene.

Emnet består av to muntlige prøver, som bygger videre på hver av de to innleverte prosesskrivene. Ved hver muntlig blir studenten tildelt en rolle som enten saksøker eller saksøkt og skal prosedere saken for to sensorer. De muntlige prøvene varer ca. 20 minutter. Disse to prosedyrene er studentenes muntlige eksamen, og de vil få en samlet karakter basert på de to deleksamenene.

I motsetning til valgemnet JUS5042 – Moot Court, vil dette emnet foregå på norsk og studentene får ikke mulighet til å delta på en internasjonal prosedyrekonkurranse. I tillegg er karakterskalaen i JUS5043 fra A til F, mens JUS5042 gir studentene bestått/ikke bestått.

Modul i pedagogisk kurs for faste ansatte ved fakultetet

CELLs prosjektaktiviteter og tiltak skal også resultere i muligheter til kompetansebygging for de faglige ved fakultetet. Våren 2025 skal CELL lansere et nytt pedagogisk kurs for faste ansatte. En av modulene i kurset skal omhandle muntlige ferdigheter med særlig fokus på prosedyreøvelser. Kursmodulen vil gi deltakerne viktige verktøy for å tilrettelegge for muntlige undervisnings- og vurderingsformer. Arbeidet med å utforme kursmodulen er igangsatt våren 2024.

Effekt og utbytte av satsingen

Prosedyresatsingen har vært tett koblet til arbeidet med Ferdighetsstigen. Et av formålene med satsingen har vært å øke graden av muntlig ferdighetstrening gjennom hele studieløpet. Reformen av sivilprosessemnet (JUS4212), med ny undervisnings- og vurderingsform bygger videre på prosedyreøvelsen på JUS2111. Disse obligatoriske emnene gir dermed studentene mulighet til å opparbeide seg muntlige ferdigheter. Studenter som ønsker flere slike undervisnings- og vurderingsformer, kan velge mellom valgemnene JUS5042 og JUS5043.

Alle emnene har til felles at de er praksisnære, erfaringsbaserte og studentaktive. Emnene gir studentene en tett kobling mellom teori og praksis. I tillegg får studentene mulighet til å vise sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på en annerledes måte enn det som er normen på studieprogrammet. Studentevalueringene fra JUS5042 viser at emnet er veldig omfattende, men studenter peker også på at det er det mest lærerike emnet de har tatt.

I læringsmiljøundersøkelsen oppga kun 52 % av respondentene at de følte seg komfortable med å delta muntlig i klasserommet, og mange nevnte utfordringer knyttet til muntlig deltakelse i fritekstsvar. Det kan være flere årsaker til dette. Det er mulig at flere studenter ville følt seg komfortable dersom de ble eksponert for flere muntlige læringsaktiviteter gjennom hele studieløpet. Prosedyresatsingen tilrettelegger for nettopp dette.

Det er også mulig at studentene ville vært mer deltakende dersom de opplevde at faglærere skapte trygge miljøer for muntlig deltakelses. Modulen i pedagogisk kurs for faste ansatte kan sørge for at flere faglærere har den nødvendige kompetansen til å tilrettelegge for muntlig deltakelse.

Vedlegg

 

Publisert 26. juni 2024 14:18 - Sist endret 26. juni 2024 14:18