Hvorfor ble skriveverkstedet utviklet?
Faglærerne i "Familie- og arverett" erfarte at studentene på JUS1211 opplevde et uheldig høyt arbeidspress. Måten semesteret var strukturert på gjorde at mange studenter opplevde at de manglet faglig modenhet og nok tid til å levere en god besvarelse på fakultetsoppgaven. Mange studenter leverte dermed ufullstendige tekster, som førte til dårlige karakterer og dårlige tilbakemeldinger.
Fakultetet har en lang tradisjon hvor studenter leverer inn skriftlige besvarelser på oppgaver og får skriftlig tilbakemelding på disse. Slik summativ vurdering har dog begrenset nytte for studentenes læring. Faglærerne ønsket derfor å erstatte denne innleveringen med et skriveopplegg basert på formativ vurdering underveis i skriveprosessen. Opplegget var basert på den samme fakultetsoppgaven, men med noen viktige tilpasninger slik som:
- Et supplerende materiale av tilrettelagte rettskilder som kunne anvendes
- Studentene skulle besvare gruppevis og gjerne i samarbeid med hverandre
- Veiledning av læringsassistenter og faglærere gjennom dagen.
- Gruppene fikk en skriftlig tilbakemelding på oppgaven dagen etter skriveverkstedet.
- En avslutningsforelesning der faglærerne gjennomgikk oppgaven med konkrete «mønstereksempler» fra de innleverte oppgavene. Fokuset i gjennomgangen lå på hvordan man kan få til en god subsumsjon i praktikumsoppgaver.
Formålet med satsingen var å redusere arbeidspresset og øke læringsutbyttet hos studentene. Et delmål var samtidig å bidra til et godt lærings- og studiemiljø med fokus på samarbeid og trygghet. Videre var hensikten at satsingen også ville øke kontakten mellom studenter, læringsassistenter og faglærere.
Studentenes læringsutbytte
På et heldags skriveverksted får studentene:
- Utvikle sine skriftlige ferdigheter
- Samskrive en besvarelse i samarbeid med en gruppe medstudenter
- Mer tid til faglige diskusjoner, dialog og kollektiv refleksjon
- Gjennomføre muntlig medstudentevaluering og få konstruktiv kritikk om utbedring av sin egen tekst før innlevering.
- Omskrive og ferdigstille besvarelsen
- Veiledning av faglærerne i tillegg til skriveveilederne
- Anvendt juridisk metode
- Utviklet evnen til å utforme juridiske tekster ved bruk av juridisk fagspråk
Den pedagogiske tilnærmingen
Opplegget bygger på omfattende pedagogiske prinsipper, og legger særlig vekt på studentsentrert læring. Det er grunn til å tro at læringsprosessen er effektiv når den er tilpasset studentenes individuelle behov og forutsetninger. Undervisningsopplegget vektlegger også viktigheten av et læringsfremmende miljø, som tar hensyn til alt fra det fysiske klasseromsmiljøet til anvendelse av ulike pedagogiske verktøy og oppgavens utforming. Studentene arbeider i grupper på omtrent 36, som videre deles inn i mindre samarbeidsgrupper på opptil seks studenter. Disse mindre gruppene mottar direkte veiledning fra både faglærere og læringsassistenter. Dette gir personlig tilbakemelding og støtte til hver student og gruppe, spesielt under skriveprosessen.
Et nøkkelelement i den pedagogiske tilnærmingen er overgangen fra tradisjonell summativ vurdering til en formativ vurderingsmetode. Ressurser overføres fra retting og karaktersetting, til veiledning i skrivefasen. En teoretisk formidling av hva som utgjør god oppgaveløsning og et godt juridisk fagspråk kan da erstattes av konkrete diskusjoner og konkret veiledning underveis i skrivingen. Hele kullet hjelpes over barrieren det er å skrive en oppgave på et nytt fagområde, samtidig som opplegget er designet for å gi mestring og trygghet.
Fra summativ til formativ vurdering
Oppgavene som gruppene leverer inn, blir nøye gjennomgått. Tilbakemeldingene fokuserer på hva som er bra, og hva som kan forbedres, uten at det settes karakterer. Det blir lagt vekt på spørsmålsteknikk og hvordan man best mulig besvarer oppgavene. Dette gir en mulighet for studentene til å se direkte hvordan deres eget arbeid kan utvikles videre, samtidig som det blir opprettholdt en studentfokusert og formativ tilnærming.
For nye studenter kan det være utfordrende å komme i gang med skriveprosesser tidlig i semesteret, da mange ikke besitter kompetansen som trengs for å kunne utarbeide godt skrevne tekster. Opplegget legger til rette for at studentene kan komme i gang med skrivingen, og få støtte gjennom veiledning og formativ vurdering. Opplegget bidrar også til at faglærere settes i stand til å vise hva de mener med godt språk og god oppgaveteknikk - heller enn å forklare dette med ord.
Hvordan gjennomføres skriveverkstedet?
- Klokka 08.15: Dagen starter med et informasjonsmøte mellom faglærerne og skriveveilederne. Skriveveilederne settes inn i oppdraget og den praktiske gjennomføringen. Veilederne har fått oppgaven, eventuelt tilleggsmateriale og informasjon om dagens «kjøreplan» på forhånd.
- Klokka 09.00: Studentene ankommer. Faglærerne gjennomfører en kort introduksjon til opplegget, formålet med det, samt en introduksjon til den pedagogiske forankringen og deres tanker om læringsutbytte. Studentene gis også en kort innføring i hvordan de skal gi hverandre konstruktive kommentarer i evalueringen av hverandres tekster. Kursgruppene går deretter til hvert sitt seminarrom med sin tildelte skriveveileder. De store kursgruppene på 30 studenter deler seg i mindre kollokviegrupper på seks studenter.
- Klokka 09.30: Skriveveilederne tar med seg sine grupper, og setter studentene i gang med å løse hver sin del av eksamensoppgaven. Dette foregår først individuelt og så sammen i grupper. Halve kollokviet arbeider med første del av oppgaven, mens den andre halvdelen arbeider med andre del. Skriveveilederne og faglærerne gir veiledning fortløpende. Etter første gjennomskriving av besvarelsene blir studentene bedt om å lese og vurdere hverandres tekster. De skal dermed evaluere en tekst fra kollokviet om rettsspørsmålene de selv ikke har skrevet. Her kan de bruke egne erfaringer med arbeidet de nettopp har gjort – og skal både se om de kan lære noe av – og tilføre noe til – den teksten de får lese. Det vises ellers til den nærmere redegjørelsen for medstudentevaluering gjort i plenum tidligere på dagen.
- Klokka 11.00: Faglærerne og skriveveilederne møtes til et halvtimes debriefingsmøte. Her forteller skriveveilederne om hvordan den første delen av dagen har gått. Faglærerne går en ny runde for å sjekke om det er flere spørsmål.
- Klokka 13.00: Etter medstudentevaluering og lunsj oppfordres studentene til å arbeide videre med teksten. De oppfordres til å skrive på nytt heller enn å «rette».
- Klokka 14.30: Studentene leverer besvarelsen som en gruppebesvarelse i Canvas. Oppgavene leses gjennom av faglærerne og noen av skriveveilederne på ettermiddagen. Det gis skriftlige tilbakemeldinger med et formativt fokus til hver gruppe: Hva er godt og hvordan kan teksten blir bedre? Det gis ikke karakter. Faglærerne velger ut gode eksempler fra besvarelsene og bruker disse i gjennomgangen av oppgaven dagen etter.
- Dagen etter møtes alle for oppgavegjennomgang og deling av eksempler på god oppgaveløsning. Studentene får mulighet til å gi tilbakemeldinger og diskutere spørsmålene og skriverådene nærmere. Det viktigste læringsutbytte denne dagen følger av arbeidet med teksteksemplene og forbedringene av disse. Men oppgavegjennomgangen bør også preges av en metodisk tydelighet og vise hvordan praktikumoppgaven løses.
Læringsdesign
Studentsentrerte læringsomgivelser
En pedagogisk grunntanke i opplegget er at det er mange forhold som påvirker hva som gir god læring. Som nevnt søkte faglærerne å utvikle såkalte studentsentrerte læringsomgivelser. Dette skjedde blant annet gjennom:
- En god struktur for undervisningsopplegget og en god forventningsavklaring på forhånd
- Strukturert kommunikasjon mellom studenter, og mellom studenter og faglærer/læringsassistent
- Gode rammer for ulike former for formative vurderinger, både i skriveprosessen og gjennom diskusjon av innleverte tekster
- Utarbeidelse av et konkret undervisningsmateriale utover oppgaveteksten som støtter disse målene
Teknisk støtte
Canvas blir brukt aktivt for å legge ut informasjon og kommunikasjon med studentene, for å laste opp oppgaver, til å gi tilbakemeldinger på de skriftlige innleveringene og for å gjennomføre evalueringene. Faglærere bør derfor være godt kjent med funksjonene i Canvas. Andre digitale verktøy kan brukes for å fremme dialogen mellom faglærere og studenter i fellessesjonen. For studenter som ikke var til stede ble forelesningene strømmet og selve oppgavegjennomgangen ble publisert som podcast.
Faglærernes erfaring var likevel at «less is more», og at for mange kreative verktøy også kan skygge for kommunikasjon og læring. I dialogrunden på dag to ble Mentimeter brukt, men erfaringen var at det virket mer forstyrrende enn formidlende. Her må imidlertid ulike faglærere gjøre seg sine egne erfaringer.
Administrativ støtte
Det avanserte læringsdesignet gjorde at det var viktig å få formidlet informasjon ut til studentene, samt rekruttere og organisere skriveveiledere. Faglærerne har også fått hjelp til å gjennomføre, analysere og lage rapporter basert på studentevalueringer av opplegget. Opplegget krevde også rom til møter mellom faglærerne og skriveveilederne, auditorier til to plenumssamlinger, og seks kursrom til selve skrivearbeidet for de seks kursene.
Hva er ressursbruken på skriveverkstedet?
Opplegget krever både undervisnings- og retteressurser. Under følger en oversikt over ressursbruken:
- Faglærere - 16 undervisningstimer og seks timer med retting.
- Seks skriveveiledere (viderekomne studenter) - 18 timer. Timene er fordelt på forberedelser i forkant og veiledning på selve skriveverkstedet
- To oppgaverettere – 21 timer. Timene er fordelt på forberedelser, retting av besvarelser og et møte knyttet til rettingen.
For å beholde den formative tilnærmingen på dag to med oppgavegjennomgang i plenum, bør minst en av faglærerne rette en andel av oppgavene. Dersom faglærer retter og kommenterer cirka seks oppgaver, er det naturlig å beregne at det føres timer i undervisningsbanken for rettingen.