Den fysiske stengningen av universiteter og høyskoler i Norge 12. mars 2020 grunnet koronakrisen førte til rekordrask digitalisering av undervisning og overgang fra skoleeksamener til hjemmeeksamener våren 2020. Ved det Juridiske fakultet (UiO) var faglige ansatte allerede i gang med å tilby undervisning på digitale flaterden 13. mars.
Les hele rapporten her
Hovedfunn
Informasjon
Studentene ser ut til å være fornøyd med informasjonen de har mottatt før eksamenene, rundt 80 % vurderer informasjonen som god (rundt halvparten av dette svært god, og den andre halvparten god), og kun 6 % som dårlig. Noen få kommenterer at informasjonen kunne kommet tidligere, i andre kanaler, og noen mener informasjonen om oppfølging ved problemer på eksamensdagen kom for sent eller manglet. Flere poengterer at det er positivt at lærer følger opp informasjon til studentene, og svarer på spørsmål ved usikkerhet.
Teknisk utstyr og arbeidsplass
Et stort flertall av studentene som gjennomførte eksamenene hadde tilstrekkelig teknisk utstyr, kun 16 % av respondentene svarer at de mangler noe teknisk utstyr. Kun en respondent svarte at hen ikke hadde teknisk utstyr til å gjennomføre. Samtidig ser vi i fritekstsvarene at flere var nervøse for egen nettforbindelse, og at det tekniske utstyret ikke var optimalt. 62 % svarte at de hadde en egnet arbeidsplass for å gjennomføre hjemmeeksamen, mens resten (38 %), en forholdsvis stor andel, svarte at de ikke har en fullt ut egnet eller ikke har en egnet arbeidsplass. Flere sier at det som gjør arbeidsplassen uegnet er forstyrrelser fra andre i husstanden, eller bråk utenfra. Det er altså flere respondenter som svarer at det er utfordringer knyttet til arbeidsplass enn teknisk utstyr.
En mulig løsning for de få som mangler utstyr er at universitetet tilbyr utlånsutstyr. For studenter som har en dårlig arbeidsplass kunne det vurderes en ordning hvor de kan søke om å sitte i universitetets lokaler (tilpasset smitterestriksjoner), men dette bør løses fra universitetet sentralt, slik at det blir like løsninger for alle studieprogrammer.
Tid
Opprinnelig eksamenstid for skoleeksamen er beholdt, 4 timer, men ble utvidet med totalt 45 minutter for å avhjelpe utfordringer studentene kan ha med tekniske utfordringer, dårlig arbeidsplass etc. Det var et mindretall av respondentene som svarte at de hadde dårlig tid til å besvare eksamensoppgaven, 23 % svarte at de hadde dårlig eller svært dårlig tid. 13 respondenter markerte at eksamensoppgaven var for stor i forhold til tilgjengelig tid (21%) og 6 respondenter markerte at tiden ble påvirket av teknisk utstyr (nesten 10%).
Studentene kunne under eksamenene bruke alle tilgjengelige kilder. I forhold til tidsbruk spurte vi derfor studentene om de brukte tid under eksamen på å søke opp og lese i litteratur. Over 50 % av respondentene svarte at de gjorde dette i liten grad, videre svarte nesten 7 % at de ikke brukte noe tid til dette, dvs. at flertallet av respondentene brukte lite eller ikke noe tid på dette under eksamen. En av respondentene kommenterer at siden tiden er begrenset kan man ikke bruke tid på å søke opp litteratur, noe som gjør denne eksamensformen likere en ordinær skoleeksamen. Samtidig ble det poengtert av andre at begrensningen i tid med åpent for å bruke alle kilder gjør at man blir usikker på hva sensor forventer med tanke på kildebruk og henvisninger, det er nok også knyttet usikkerhet til hva som forventes av karakterene IB/B, som ikke har vært vanlig å bruke i jusstudiet.
Fakultetet bør vurdere å gi nærmere føringer rundt forventinger for bruk av kilder under korte hjemmeeksamener. Det bør gis tydelige og forståelige kriterier slik at studentene vet hvordan de kan forberede seg. Kriteriene bør ses i lys av læringsmålene og bør reflektere tiden studentene har til rådighet på eksamen. Ved bruk av karakteren bestått eller ikke bestått bør det tydelig beskrives hvilke forventinger det er til å oppnå bestått.
Eksamensformen
Litt under halvparten (45 %) av studentene mener at denne typen hjemmeeksamen er mindre rettferdig enn skoleeksamen, et knapt flertall av studentene (55 %) svarer altså at denne eksamensformen er mer rettferdig (10%) eller like rettferdig som skoleeksamen (45%). Grunnen ser ut til at mange studenter blant annet mener at en slik hjemmeeksamen åpner for juks.
Vi spurte videre om denne formen for hjemmeeksamen egner seg til å teste deres forståelse, kunnskap og ferdigheter i emnet, her var det et stort flertall som svarte at hjemmeeksamen er like godt egnet som skoleeksamen, (69%), eller som svarte at hjemmeeksamen egner seg mer enn skoleeksamen (6,5 %). 24,5 % svarte at denne formen for hjemmeeksamen ikke egner seg til å teste deres forståelse, kunnskap og ferdigheter i emnet.
Flere respondenter kommenterer til slutt i spørreskjemaet at eksamen fungerte godt siden det ble gitt en praktikumsoppgave, dette reduserte risikoen for fusk og opplevedes som en god måte å teste studentene på. To respondenter nevnte at de var kjent med at andre studenter fusket under eksamen. En student sier at det var viktig at karakterregelen var B/IB for at denne eksamensformen skulle være rettferdig. I forhold til å gi bokstavkarakter vil det være viktig å utforme oppgaver på en måte som reduserer risikoen for juks, samt at problemstillingene rundt utforming av eksamen og juks tas tydelig og eksplisitt opp med studentene. Det blir viktig å trygge studentene gjennom semesteret om at vurderingsformen er så rettferdig som mulig. Flere vurderinger i semesteret vil kunne styrke læring og reliabiliteten og validiteten av vurderingsformen.
Tallene og fritekstsvarene viser at mange opplever denne eksamensformen som god nok, dette er positivt særlig tatt i betraktning at endringen av eksamensform ble avgjort få dager før gjennomføringen. Fritekstsvarene gir mange nyttige innspill som kan deles med ansvarlig faglærere som skal planlegge for mulig hjemmeeksamen høsten 2020, da med tanke på utforming av eksamensoppgaveteksten.