Les mer om forslaget til ny forskrift
Vi viser til høringsbrev og takker for muligheten til å gi innspill om forslag til ny forskrift datert 18. januar 2024.
CELL (Centre on Experiential Legal Learning) er et fagsenter ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, etablert av ansatte og studenter i 2018. To år etter ble CELL et Senter for fremragende utdanning (SFU), og jobber nå for erfaringsbasert læring for å skape fremtidens jurist, samt bedre bruk av digitalisering og KI i høyre utdanning. CELL har også betydelig erfaring med oppbygging av utdanningskompetanse innen sektoren. Under pandemien påtok CELL seg en nasjonal rolle og arrangert over 70 seminarer og foredrag om effektiv digital undervisning, startet FB-gruppen "Digital dugnad i høyere utdanning" (med over 4500 medlemmer) og forsket på og publiserte om underviseres kompetanse. I tillegg har vi utviklet fagspesifikke kurs i grunnleggende universitetspedagogikk, som inngår som en del av UiOs 200 timers pedagogisk kurs.
I det følgende ønsker vi å kommentere de foreslåtte endringene under kapittel 4, punkt 4.3.12, vedrørende krav knyttet til kompetansevurdering (ny § 2-7). Høringsforslaget legger til grunn at fastsetting av utdanningsfaglig kompetanse skal gjøres ved den individuelle institusjonen. Det vil med andre ord ikke være omforente standardkrav til utdanningsfaglig kompetanse som et kvalifikasjonsaspekt ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.
Dette syns vi er negativt, all den tid utdanningskvalitet også hører til samfunnsoppdraget som utdanningsinstitusjonene skal ivareta.
Basiskravet om 200 timers pedagogisk kurs er et konkret tiltak for å styrke undervisningskompetansen til vitenskapelig ansatte i sektoren. Minimumskrav til timer har også til formål at institusjonene setter av midler, og er dedikerte til å ha et fast, rullerende opplegg av en viss kvalitet. Det er viktig å utruste personer som skal være aktive både innen forskning og undervisning, med nødvendige verktøy for å håndtere utfordringene og muligheter det kan være å gå inn i undervisningssituasjoner uten grunnleggende kunnskap på området. Vi opplever også at det vil ha negative konsekvenser for sektoren dersom formaliserte krav som gir retningslinjer for undervisningen til studentene nedprioriteres. Dette skjer samtidig som regjeringen har kuttet i midlene for senter for fremragende utdanning (SFU), som skulle bidra til å fremme undervisning som en aktivitet ved institusjonene, parallelt med forskningen.
Det samme gjelder fjerning av utdanningskravene for professoropprykk, som tidligere inkluderte dokumentasjon av kontinuerlig utvikling innen egen undervisning og veiledning, omfattende veiledererfaring og bidrag til utviklingen av utdanningskvalitet i fagmiljøet. Dette kan kun tolkes som at undervisning igjen nedprioriteres. Som følge av forslaget, vil det med et nasjonalt perspektiv, være slik at studentmassen vil kunne møte stor variasjon fra institusjon til institusjon med tanke på undervisningsnivå og kvalitet i gjennomføring av undervisningsaktiviteter.
Avslutningsvis vil vi løfte problematikken som vil kunne oppstå med tanke på mobilitet i sektoren. Varierende standardkrav til utdanningsfaglig kompetanse vil kunne vanskeliggjøre arbeidssøkende underviseres posisjon. Det vil også medføre en ekstra byrde for utdanningsinstitusjonene å skulle “bøte” for manglende timer ved overganger.
Vennlig hilsen
Malcolm Langford
Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo
Senterleder, CELL Senter for framragende utdanning
Tone Wærstad
Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo
Nestleder, CELL Senter for framragende utdanning
Sondre Østensen-Landvik
Studentsenterleder,
CELL Senter for framragende utdanning