Høringssvar – endringer i UH-loven, utsatt ikrafttredelse av krav om to sensorer

Høringssvar til Prop. 74 L (2021–2022) fra fem Sentre for fremragende utdanning: bioCEED, CELL, MatRIC, Excited, CCSE.

To personer står på hver sin talerstol i Stortingssalen, mens Stortingspresidenten sitter i bakgrunnen

Illustrasjonsfoto: Lars Røed Hansen.

Dato: 27.04.2022

Til Stortingets utdannings- og forskningskomité,

Vi takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med komiteens behandling av Prop. 74 L (2021–2022). Vi vil i dette høringssvaret rette oppmerksomhet til forslaget om utsatt ikrafttredelse av kravet om to sensorer ved alle eksamener, proposisjonens kapittel 3.

Våre innspill bygger på våre erfaringer som sentre for fremragende utdanning (SFU), der vi har gått i bresjen for utvikling, innføring, og evaluering av studentaktive undervisningsformer i et bredt spekter av fagfelt og institusjoner. Gjennom ti år har vi høstet SFU-erfaringer fra matematikk og ingeniørfag via biologi geologi til juss; fra disiplin- og profesjonsutdanninger; og fra de store, brede storbyuniversitetene til mindre og mer spesialiserte institusjoner. Som SFU-er har vi også et bredt kontaktnett innenfor miljøer med tung pedagogisk og undervisningsfaglig kompetanse og erfaring i inn- og utland, og vi oppsummerer også det vi mener er viktige innspill fra disse.

Undertegnede sentre har tidligere uttalt seg kritiske til innføringen av et krav om to sensorer ved eksamener i universitets- og høyskolesektoren. Våre syn er i stor grad oppsummert i proposisjonen, men vi vil gjenta noen hovedpunkter her.

Innføring av et krav slik Stortinget har vedtatt, vil føre til at både faglig og administrativ ressursbruk flyttes fra undervisning til vurdering. Ressurser som i dag blir brukt på god undervisning, samt godt samsvar mellom undervisning og vurdering, vil i økt grad måtte brukes på sensur. Dette vil gå ut over det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i sektoren.

Et krav om to sensorer vil også kunne virke som en demper på introduksjon av nye, pedagogisk begrunnede, vurderingsformer. De kostnadsmessige konsekvensene av kravet varierer etter vurderingsformen som anvendes, og man risikerer med dette at utdanningsinstitusjonene blir nødt til å bruke billigere, men mindre pedagogiske, vurderingsformer. Praktiske øvelser, slik som prosedyreøvelser i juridiske fag, eller mappeevalueringer, er eksempler på vurderingsformer som potensielt kan bli kostnadskrevende å gjennomføre med et krav om to sensorer. Konsekvensen kan bli at disse vurderingsformene utelukkende karaktersettes som bestått/ikke bestått, noe som kan ha utilsiktede konsekvenser for læringsutbyttet, samt fører til at studenter får vist frem begrensede ferdigheter på vitnemålet sitt.

Forslaget om to sensorer er i stor grad begrunnet i rettssikkerhet for studentene, se særlig Prop. 111 L kapittel 2.7.2. Det tas imidlertid ikke høyde for forskningen som viser at denne ordningen ikke øker reliabiliteten ved vurderingene (se f.eks. Raaheim 2000; Rasch og Eriksen 2009). Vi risikerer altså en ordning som krever økte ressurser, men som i praksis ikke øker studentenes rettsikkerhet, ei heller bidrar til større grad av «vitenskapelighet» i vurderingene.

Med denne bakgrunnen støtter vi forslaget om å utsette innføringen av kravet om to sensorer. Vi vil også be om at Stortinget gjør en ny vurdering av kravet i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven. Særlig er det behov for å vurdere de økonomiske konsekvensene av forslaget. Kravet om to sensorer og en forventning om kontinuerlig kvalitetsarbeid i undervisningen er til dels uforenelig, og krever i det minste ekstra bevilgninger til vurdering. Hvis ikke blir utdanningsinstitusjonene nødt til å flytte midler fra god og pedagogisk undervisning til vurdering.

Med vennlig hilsen

Malcom Langford
Leder, SFU CELL: Centre on Experiential Legal Learning

Øystein Kolstad Kvalø
Studentsenterleder, SFU CELL: Centre on Experiential Legal Learning

Sehoya Cotner
Leder, SFU bioCEED – Senter for fremragende utdanning i biologi

Guttorm Sindre
Nestleder, SFU Excited – Centre for Excellent IT Education

Thomas Gjesteland
Leder, SFU MatRIC – Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching

Anders Malthe-Sørenssen
Leder, SFU CCSE – Center for Computing in Science Education

Referanser

Raaheim, A. (2000). En studie av inter-bedømmer reliabilitet ved eksamen på psykologi grunnfag. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, 203–213.

Rasch, Bjørn Erik & Eriksen, Sara Kristine (2009). En eller to sensorer? Et eksperiment i sosial interaksjon.  Tidsskrift for samfunnsforskning, 50(3), s 293–316.

Publisert 27. apr. 2022 11:00 - Sist endret 12. mai 2022 12:59