Les rapporten i sin helhet her.
Bakgrunn
I de siste årene har den høyere utdanningssektoren sett en økende bruk og interesse for læringsanalyse. Den handler om registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om studenter i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår.Universitetet i Oslo (UiO) har en lovlig plikt og uttalt ambisjon om å systematisk utvikle arbeidet med kvalitet i utdanningene –der det spesielt vektlegges at arbeidet må være kunnskapsbasert og forankret i empiri, data og analyser. Samtidig har lite skjedd på UiO og i Norge sammenlignet med andre land, av to grunner. Det er komplisert å samle inn data fra mange systemer, og det har vært bekymring rundt personvernhensyn, nærmere bestemt personvernforordningen (GDPR). Behovet for en mer overordnet policy som klargjør UiOs prinsipper og praksis knyttet til læringsanalyse er derfor påkrevet, og denne arbeidsgruppen ble satt ned av rektoratet for å vurdere behov for og innhold i en personvernpolicy for læringsanalyse.
Mandat
Arbeidsgruppen fikk mandat til å vurdere juridiske, personvernmessige og etiske spørsmål knyttet til å etablerelæringsanalyse som en pågående og systematisk aktivitet ved UiO –der oppgaven er å utforme prinsipper som kan ligge til grunn for en institusjonell policy for hvordan læringsanalyse kan utformes. Arbeidsgruppen ble bedt om å (1) tydeliggjøre rommet for skjønn som i dag ligger i GDPRs regelverk og i Lov om høyere utdanning;(2) antyde hvordan hensyn knyttet til personvern og etikk kanbalanseres mot de samfunnsmessige og institusjonelle gevinster som kan skapes gjennom læringsanalyse; og (3) konkretisere prinsipper for forvaltning og gjennomføring av et UiO-regime for læringsanalyse.I arbeidet ble arbeidsgruppen bedt om å reflektere hvordan prinsippene som foreslås slår ut for ulike interessenter, ikke minst studenter og undervisere, og hvilket ansvar en fremtidig policy har for UiO.