Denne rapportens formål er todelt. For det første søker rapporten å dokumentere innspill og tilbakemeldinger fra deltakerne på skriveverkstedene, både studenter og skriveveiledere. For det andre er den et forsøk på refleksjon fra studentprosjektleders side, om hvordan skriveverkstedene i JUS2111 kan utvikles videre. Dokumentasjonsgrunnlaget består av både refleksjoner fra skriveveilederne i etterkant av skriveverkstedet og tilbakemeldinger fra studentene gjennom en spørreundersøkelse i nettskjema, besvart umiddelbart etter skriveverkstedet.
Rapporten er strukturert på følgende måte: (i) Refleksjoner fra skriveveilederne etter gjennomført skriveverksted, (ii) tilbakemeldinger fra studentene (nettskjema), og (iii) refleksjoner fra studentprosjektleder, med forslag til mulige endringer/forbedringer.
Refleksjoner fra skriveveilederne
1.
På et overordnet plan var skriveverkstedene en positiv opplevelse. Studentene var ivrige og nysgjerrige. Jeg møtte dem tidlig i prosessen, og mange var fortsatt på et stadium med stort materielt fokus. Det var varierende i hvilken grad studentene evnet å bruke oss til det vi var der for, nemlig tilbakemeldinger på prosesskriv. Kanskje kan det være en ide om det kommuniseres at de minimum bør ha en disposisjon til skriveverkstedet, det vil sannsynligvis flytte fokus over fra det materielle til metodikk, struktur og særegenhetene ved prosesskriv. Samtidig er dette også en del av prosessen, og mange lærte nok mye av det å bli utfordret på å endre perspektiv og argumentere en sides sak.
Litt senere i prosessen var jeg med på det muntlige verkstedet. Her opplevde jeg at studentene i større grad var kommet til et punkt der de forsto partsperspektivet og brukte sakens argumenter til fordel for sin part. Det var gøy å se utviklingen fra kurs, der studentene nå fokuserte på hvordan de best mulig kunne presentere argumentene på en overbevisende måte.
Jeg syntes det fungerte fint med en introduksjon før studentene arbeidet sammen i grupper. Min opplevelse var at de hadde flere spørsmål, men at disse satt litt langt inne. Etter hvert gikk vi rundt til gruppene, og fikk mange gode diskusjoner og spørsmål.
Studentene opplevde nok oppgaven som vanskelig. Dette kan jeg være enig med dem i. En student foreslo at det kanskje kan være bedre med et enkelt faktum for å skille ut prosedyreøvelsen tydeligere fra det materielle. Jeg forstår godt denne frustrasjonen, men tenker likevel at den øvelsen av å finne materielle argument og presentere disse på en overbevisende måte er verdifull.
2.
Oppmøte var varierende, med alt fra fullt undervisningsrom til 10 studenter. Dette kan ha sammenheng med kursgruppenes størrelser. Noe ulike tilnærming ut fra gruppestørrelse i og med færre veiledere per student ved større gruppe.
Oppgaven var egnet til at den materielle veiledning som var nødvendig, i stor grad kunne gjøres ved å stille studentene refleksjonsspørsmål. Dette kunne for eksempel skje ved å spørre saksøkersiden hva de egentlig var ute etter hva gjelder rettsgrunnlag. Svaret jeg var ute etter, men lot studentene finne ut av selv, var best mulig rettighetsvern, og at dette vil kunne påvirke den taktiske utvelgelsen av dokumenter.
Oppgaven ble nok oppfattet som krevende av mange, men min oppfatning basert på diskusjoner og samtaler var at studentene stort sett var på riktig spor. Det er jo også en verdi i at de må slite litt med materien. Det kan gi dypere forståelse i etterkant.
En del studenter fikk nok innrettet prosesskrivene langt mer argumentativt og mer ”prosesskrivaktig” etter skriveverkstedet. Jeg oppfattet den innledende presentasjonen, men også konkret tekstveiledning som nyttig i så måte.
3.
Jeg deltok på totalt tre skriveverksteder. To verksteder tirsdag og ett på torsdag. Jeg opplevde at det var noe varierende hvor langt studentene hadde kommet i arbeidet på de to ulike dagene. På tirsdag var det godt oppmøte på begge verkstedene, men få hadde kommet særlig langt i skriveprosessen. Studentene opplevde oppgaven som vanskelig, og var mest opptatt av materielle spørsmål. Diskusjonen i gruppene gikk mye på det materielle, og vi veiledere fikk også en del materielle spørsmål. Vi måtte da minne om at vi primært skal bistå med det rent skrivetekniske, men vi hjalp i noen grad studentene med å komme på rett spor og minnet om hvor man kan finne frem til relevante kilder.
På torsdag var det ganske få som møtte opp. Husker ikke akkurat hvor mange, men rundt 7-8. Da dette var dagen før innleveringsfristen hadde de som møtte opp kommet lenger i skriveprosessen. Denne dagen var det også flere spørsmål om det rent skrivetekniske. De hadde da i stor grad funnet ut av det materielle, og ville nå ha en tilbakemelding på teksten de hadde skrevet.
Basert på muntlige tilbakemeldinger fikk jeg inntrykk av at de som deltok satte pris på tilbudet om skriveverksted. Mitt inntrykk er imidlertid at det mest optimale for at verkstedene skal fungere som tiltenkt, er at de legges så nærme innleveringsfrist som mulig.
4.
Jeg var til stede under verkstedene som foregikk 1. nov og 2. nov, og mitt samlede inntrykk er at det har gått veldig fint. Det var fullt oppmøte på samtlige. Det var flere diskusjoner og spørsmål sammenlignet med forrige semester.
Det virket som oppgavens materielle finurligheter skapte vanskeligheter med tanke på det strukturelle. Det var derfor fortsatt noe vanskelig å finne en balansegang mellom materiell- og metodisk veiledning, men dette er noe som er vanskelig å unngå for denne sjangeren (man må nesten bare klare å finne denne balansegangen, og være gode i å veilede ved å stille spørsmål som får studentene selv til å reflektere).
Tilbakemeldinger fra studentene
Først vil jeg presentere resultatene fra avkryssningsdelen av nettskjemaet. Spørsmålene her gjaldt hovedsakelig den innledende presentasjonen, hvor godt forberedt studentene var, og vurdering av skriveveilederne. Lenger ned kommer noen sitater fra studentene fra fritekstsvarene i nettskjemaet.
Utdrag fra studentevalueringen av skriveverkstedene h22
- På spørsmål om hvor langt studentene hadde kommet i skriveprossessen, svarte:
- Ca. 4 % «Fullstendig utkast til besvarelse»
- Ca. 30 % «Utkast til besvarelse, men ikke fullstendig»
- Ca. 50 % «Disposisjon til oppgaven (punktliste)»
- Ca. 15 % «Ingen tekst»
- På spørsmål om hvor nyttig den innledende presentasjonen var for å gi muntlig tilbakemelding på medstudenters tekst (medstudenttilbakemelding), på en skala fra 1-5, svarte:
- Ca. 50 % «nyttig» (4) eller «svært nyttig» (5)
- På spørsmål om hvor nyttig presentasjonen var for å lese medstudenters tekst svarte:
- Ca. 50 % «nyttig» (4) eller «svært nyttig (5)
- På spørsmål om hvor nyttig presentasjonen var for å få tilbakemelding til medstudenter svarte:
- Ca. 60 % «nyttig (4) eller «svært nyttig» (5)
- På spørsmål om vurderingen av veilederne (skala fra 1-5) svarte:
- Ca. 85 % «nyttig» (4) eller «svært nyttig» (5)
- På spørsmål om studentene opplevde veiledningen fra skriveveilederne som nyttig (skala fra 1-5) svarte:
- Ca. 65 % «nyttig» (4) eller «svært nyttig» (5)
Fritekstsvar fra studentene:
Hva synes du fungerte godt med skriveverkstedet?
- «Mulighet til å drøfte sammen med medstudenter Fikk svar på spørsmål jeg hadde med til skriveverkstedet»
- «Å få diskutert med flere studenter om samme oppgave»
- «Det hjalp meg å komme i gang med oppgaven»
- «Ble sittende og snakke med en del som hadde samme anførsel og part som det jeg har og det var veldig fint å få innspill fra andre som hadde satt seg like nøye inn i det punktet! De som er på samme lag var ikke i like stor grad i stand til å gi konstruktive tilbakemeldinger på andre anførsler enn de selv hadde da de ikke hadde lest seg like mye opp der...»
Har du noen innspill til hva som kan forbedres?
- «Bedre gjennomgang av presentasjonen, nå gikk vi veldig fort igjennom. Presentasjon mer rettet mot den aktuelle oppgaven»
- «Kanskje ha det litt nærmere fristen til prosesskrivet neste gang? Ingen hadde noe av prosesskrivet sitt skrevet»
- «Litt mer gjennomgang av eksempler på prosesskriv»
- «Verkstedet bør innta en mer støttende rolle ettersom prosesskriv er en ny type tekst for oss»
- «Litt lenger presentasjon, ikke snakke så mye med andre»
Er det noe annet du ønsker å legge til?
- «Oppgaven i seg selv er vanskelig, og det kan virke som om fakultetet prøver å oppnå to ting samtidig, jeg mener de bør klare seg med å klare én. Den materielle jussen er vanskelig, fordi rettskildebildet ikke er helt klart. Det blir derfor en selvstendig utfordring å tømme rettskildebildet og fastlegge gjeldende rett. I tillegg skal oppgaven være en øvelse i å argumentere for en side i en sak. Dette kommer i bakgrunnen fordi man bruker mye tid på den materielle jussen. Prosedyredelen av prosedyreøvelsen blir derfor sekundær»
Refleksjoner fra studentprosjektleder
Innledningsvis kan det være nyttig å si noe kort om formålet med skriveverkstedene:
«Formålet med Skrivelab (herunder skriveverkstedene) er å styrke studentenes skriveferdigheter og øke bevisstheten rundt et klart og forståelig skriftspråk (klarspråk). Dette skal gjøres ved å, i større grad enn tidligere, gi studentene formative tilbakemeldinger på tekst. Veiledningen ved Skrivelab skal komme underveis i studentenes tenke- og skriveprosess. Tilbudet ved Skrivelab skal innrettes på bakgrunn av CELLs ferdighetsstige, og skal støtte opp under studentenes læring i materielle fag i løpe av jusstudiet.»
Skriveverkstedenes formål er altså å utvikle studentenes skriveferdigheter. Formålet bør, og skal, reflekteres i hvordan vi planlegger, utfører og reflekterer rundt gjennomføringen av skriveverkstedene. Jeg vil nå gjennomgå enkelte tilbakemeldinger som har gått igjen i denne runden av skriveverkstedene, og hvordan vi kan/bør forholde oss til disse.
En gjennomgående tilbakemelding fra skriveveilederne er at studentene har mange materielle spørsmål. At studentene har en materiell tilnærming til skriveverkstedene er ikke optimalt, med tanke på å oppnå skriveverkstedenes overordnede formål. Det kan være flere årsaker til at studentene har et så materielt fokus. Jeg vil nå peke på hvilke årsaker som etter mitt syn er hovedårsak til dette.
For det første er studentene generelt vant med å ha et materielt fokus, gjennom forelesninger, kurs og selvstudier. Det er også noe skriveveilederne kjenner igjen fra skriveverkstedene i andre fag. For det andre er prosesskriv en ny sjanger, som mange studenter opplever som krevende. Basert på nettskjemaet har studentene, ikke overraskende, større problemer med prosesskriv, enn de har med praktikumsoppgaver. For det tredje har studentene en generell tendens til å vente så lenge som mulig opp mot innleveringsfrist, med å faktisk skrive oppgaven fullt ut.
Hvilke mulige endringer kan vi gjøre for å sørge for at studentene får den ønskede læringseffekten av skriveverkstedene?
En mulighet, som studentene selv peker på, er å gjøre oppgaven enklere. Det vil si mer oversiktlig faktum, og enklere materielle spørsmål. En slik løsning vil nok i stor grad flytte fokus over på prosesskrivsjangeren, og sånn sett være en aktuell løsning. Samtidig vil denne innfallsvinkelen svekke den materielle læringen. Her får det være opp til ansvarlig faglærer å vurdere om man ønsker å styrke skrivetreningen, på bekostning av materiell læring.
Etter studentprosjektleders syn kan det nok være grunnlag for å vurdere enn litt enklere oppgave. Likevel ikke slik at oppgaven blir vesentlig enklere. Hovedgrunnen er at det har vært et ønske fra faglærer om at studentene skal se oppgavens tre deler i sammenheng. Erfaringsmessig er dessverre studentene lite villige til å ha en slik innfallsvinkel før de føler at de har meget god kontroll på sin egen del. Det vil riktignok være i studentenes egeninteresse å se oppgavene i et slikt perspektiv, men det er ikke realistisk å endre studentenes fokus uten å gjøre oppgaven noe enklere.
En annen mulighet er å flytte skriveverkstedene enda nærmere innleveringsfristen. Denne løsningen kan vi helt klart vurdere. Det bør også være et fokus fra faglærere/kursholdere å understreke overfor studentene hva formålet med skriveverkstedene er, og at studentene vil få best utbytte om de har et fullstendig utkast klart til skriveverkstedet. Faglærere og kursholdere har bedre tilgang til studentene, og vil ha enklere for å bli lyttet til. Hvilken informasjon som gis per i dag vet jeg ikke.
En gjennomgående tilbakemelding er at studentene ønsket flere konkrete eksempler på prosesskriv. Vi hadde noen eksempler i årets presentasjon. Faglærer må gjerne velge ut egnede eksempler fra årets innleveringer, som vi kan bruke i neste semesters presentasjon. Forhåpentligvis vil dette føre til at studentene forstår sjangeren raskere og på den måten blir tryggere under skriveverkstedene.
Enkelte tilbakemeldinger fra studentene kan tolkes som at de ønsker eksempler knyttet til den faktiske oppgaven de skal levere. Etter studentprosjektleders syn er dette ikke en god løsning. Selv om det helt klart vil hjelpe studentene i gang med skriveprosessen og gjøre det enklere å se oppgavens ulike deler i sammenheng, vil en slik innfallsvinkel hemme den faktiske læringsprosessen. Prosessøvelsens formål er å utvikle studentenes generelle ferdighetsnivå som jurister. Studentene vil nok oppleve større mestringsfølelse ved denne innfallsvinkelen, men det faktiske læringsutbyttet vil bli betydelig svekket: «Skal man ha utsikt, må man tåle litt vind». De utfordringer studentene opplever i skriveprosessen har en egenverdi vi bør hegne om.