Formålet med oppgaverettingen
Formålet med oppgaverettingen er todelt. For det første skal den gi en pekepinn på hvordan studenten ligger an. For det andre, og desto viktigere, skal oppgaverettingen veilede studenten til å bli en bedre jurist og oppgaveskriver på sikt. Formålet med oppgaverettingen har betydning for hvordan du bør utforme tilbakemeldingen.
Spørsmål til deg som gir tilbakemelding:
- Hva skal studentene bruke tilbakemeldingen til?
- Hvordan bidrar tilbakemeldingen til at studentene kan lære en bestemt fagkunnskap eller ferdighet?
- Hvor detaljerte tilbakemeldinger klarer studentene å ta imot og bruke?
Summativ og formativ tilbakemelding
- Formativ vurdering innebærer å gi tilbakemeldinger som hjelper studenten til å utvikle seg og lære. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se retning for videre arbeid, og stimulere til refleksjon og mestring.
- Summativ vurdering innebærer å gi tilbakemeldinger på et fullført arbeid, og det er vanlig å evaluere måloppnåelse og sette karakter på arbeidet.
Det summative elementet sammenfaller med det første formålet, å gi studenten en pekepinn på hvordan vedkommende ligger an. Her er karakteren et viktig virkemiddel. Det kan også være hensiktsmessig å si noe om karakteren er sterk eller svak, og hvorfor.
Mange studenter kan imidlertid oppfatte summative vurderinger som en tilbakemelding på hvem de er, og ikke en vurdering av oppgaven de har levert. Responsen gjøre at studentene ikke lærer av summative vurderinger, selv om tilbakemeldingene er konstruktive. Flere undersøkelser har vist at studenter ikke bruker de summative vurderingene for egen utvikling og læring.
Det formative elementet sammenfaller med det andre - og klart viktigste - formålet for oppgaverettingen. En god oppgaveretting skal primært være formativ, og veilede studenten til å forbedre sine juridiske ferdigheter på sikt.
Les mer:
Innhold i tilbakemeldingen
Du bør tilpasse innholdet i tilbakemeldingen etter studenten og nivået på besvarelsens. Kommentarene dine bør rette seg mot fem sentrale punkter.
- Rettsspørsmålene
- Juridiske kunnskaper
- Rettskildebruk
- Drøftelser
- Fremstillingsmåte
De fem punktene samsvarer med rådene om god skriving beskrevet på CELLs ressurside om juridisk skriving. Punktene er også i tråd med kriteriene som sensor bruker for å vurdere studentene eksamensbesvarelser.
Hvert av de fem punktene er nærmere beskrevet under:
1. Rettsspørsmålene
I en praktikumsoppgave skal du kommentere på hvordan studenten reiser de ulike spørsmålene som skal diskuteres, herunder forholdet til reiste krav, anførte grunnlag, etc. For eksempel skal alt som er anført tas opp og drøftes. Ellers skal man bare svare på det som naturlig reiser seg fordi det er faktiske opplysninger som kan brukes i besvarelsen. Forklar gjerne hvorfor studenten burde ha drøftet (eller ikke drøftet) dette spørsmålet.
I en teorioppgave skal du kommentere på om studenten finner frem til gode og relevante problemstillinger å drøfte. Det er et særskilt poeng å fremheve at heller ikke teorioppgaver er rene kunnskapstester.
Her kan du også kommentere på disposisjonen av svaret, og du kan vise til sensorveiledningen. I noen tilfeller kan du lage en kort og enkel disposisjon og legge den ved i speedgrader.
2. Juridiske kunnskaper
Her skal du kommentere på kunnskapsnivået og forståelsen av jussen. Det kan også være aktuelt å vise til rettskilder og litteratur som studenten bør arbeid mer med.
3. Rettskildebruk
Her skal du kommentere på lovtolkning, bruk av rettspraksis, generelle prinsipper, og så videre. For eksempel kan du minne studentene på at de ikke skal sitere hele ordlyden i loven, men bare relevante ord, eller si noe om hvordan studenten bruker rettspraksis.
Kommentarer om rettskildebruk er et av de viktigste forbedringspunktene for studenter som ikke utleder svarene av rettskildene, men bare husker fra bøker og forelesninger.
4. Drøftelser
Med "drøftelser" menes hele det resonnementet som besvarer et av de overordnede spørsmålene i oppgaven, herunder både tolkning og subsumsjon. Det er ofte aktuelt å kommentere på:
- hvordan studenten reiser problemstillingen som skal drøftes, og om studenten klarer å holde seg til denne problemstillingen og ikke blander inn spørsmål eller momenter som ikke er relevante.
- om studentene klarer å skille mellom og vekte de ulike momentene, ta ett poeng om gangen, og synliggjøre sammenhenger mellom momentene.
- om oppgaven har en god balanse, med argumenter både for og imot.
5 Fremstillingsmåte
Her skal du kommentere på hvor godt kandidaten skriver, både språklig og logisk.
Det skal være rom for variasjon i måten studentene uttrykker seg skriftlig på, så lenge studenten skriver klart og forståelig. Det er viktig å fremheve presisjonsnivå og klarspråk, og hjelpe studentene til å oppdage og unngå ufullstendige setninger, dårlig tegnsetting og feilstavinger. Der det er relevant kan du også kommentere på unødvendig tungt språk.
Du kan også kommentere på hensiktsmessig bruk av avsnitt. Mange studenter bruker overdrevent mange korte avsnitt, mens andre bruker for lange avsnitt. Innspill om ansvitt egner seg godt for løpende kommentarer.
Det er viktig å hjelpe studentene til å skrive fullstendige resonnementer og en analytisk tenkemåte. For eksempel bør studentene ta utgangspunkt i hovedregelen før de drøfter unntak. Du kan legge vekt på om studenten klarer å skille mellom ulike vilkår, ulike momenter, og ulike spørsmål.
De tre virkemidlene i en oppgaveretting
Som oppgaveretter har du tre virkemidler til disposisjon:
- Løpende kommentarer
- Sluttkommentar
- Veiledende karakter
Du skal gjøre bruk av alle de tre virkemidlene i rettingen. De to første bidrar i størst grad til å hjelpe studenten til å bli en bedre jurist over tid.
Løpende kommentarer
De løpende kommentarene skal påpeke både styrker og svakheter ved besvarelsen.
Fremhev det som studenten har gjort bra. For uerfarne studenter kan det være vanskelig å skille mellom bra og dårlig rettslig argumentasjon. For å øve opp studentens evne til å gjenkjenne gode juridiske resonnementer er det verdifullt å påpeke hva studenten har mestret godt, og hvorfor.
Der besvarelsen inneholder feil eller forbedringspotensial bør du fremheve dette. I noen tilfeller er det også være grunn til å vise hvordan noe kunne vært gjort på en bedre måte.
Sluttkommentar
En sluttkommentar skal alltid være med og bør ta utgangspunkt i de fem sentrale punktene som er beskrevet over. Det kan også være lurt å supplere med et sjette punkt ("generelt") hvor du forklarer hva som er viktigst å arbeide med for å forbedre besvarelsen.
- Identifisere rettspørsmålene
- Juridiske kunnskaper
- Rettskildebruk
- Drøftelser
- Fremstillingsmåte
- Generelt
- Informasjon om Skrivelaben.
I sluttkommentaren på alle besvarelser som du retter skal du ha med et punkt om Skrivelaben. Velg ut et område i studentens besvarelse som studenten trenger å jobbe mer med og anbefal at studenten tar med seg besvarelsen og dine tilbakemeldinger og drar på drop-in på Skrivelaben og får hjelp av skriveveilederen til å utbedre teksten. Det er viktig at studenten forstår at denne løsning ikke er en "second upinion", det er altså ikke slik at skriveveilederen skal gjøre en ny retting av besvarelsen, men skriveveilederen kan hjelpe studenten til å utbedre teksten ut i fra tilbakemeldingene oppgaveretteren har gitt. Hvis det er mange studenter tilstede på drop-in så har ikke skriveveilederen mye tid med hver student, det er derfor viktig at studenten velger ut et spesifikt avsnitt de ønsker å jobbe med og forbereder noen spørsmål til skriveveilederen. Legg også ved denne linken til Skrivelabens nettside.
Veiledende karakter
Du skal gi en veiledende karakter på de emnene hvor det gis karakter på eksamen. På de emnene hvor det ikke gis karakter på eksamen kan du likevel gi en antydning om besvarelsen er i det øvre, midtre eller nedre sjiktet.
Det skal være god sammenheng mellom karakteren og tilbakemeldingene. Studenten bør ikke bli overrasket over karakteren etter å ha lest tilbakemeldingen din.
Teknisk veiledning i Speedgrader
Andre tips og råd om tilbakemeldinger
Tips for å gi tilbakemeldinger underveis
Dersom du gir tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen bør tilbakemeldingene utformes på en litt annen måte. Disse rådene er særlige aktuelle for undervisningsassistenter på JUS1111 som skal avholde skriveverksteder. Flere av rådene under er likevel nyttige også for deg som retter oppgaver, og for deg som jobber med skriving i kollokviegruppen:
Innspill for å gi tilbakemelding til en som skriver:
- Hjelp til selvhjelp – En diskusjon om valgene i teksten kan hjelpe skribenten til å løfte blikket og til å løse lignende utfordringer i fremtiden.
- Hva trenger skribenten – Be skribenten sette ord på sin egen skriveprosess og behov for tilbakemelding. Lytt og la skribenten bli inkludert i valgene.
- Løft blikket – Selv om studentene ber om hjelp til å rette opp i språket, er det nokså vanlig å egentlig trenge hjelp til å revidere strukturen og helheten i teksten.
- Snakk om teksten – Be skribenten fortelle om ideen, helheten og de ulike delene av teksten. Mange skrivere vil på egen hånd oppdage hvor de bør arbeide videre.
- Kort og godt – De fleste kommer videre i skrivearbeidet etter en kort og konkret samtale om potensialet i utkastet og hvor det er lurt å investere mer tid.
- Veien videre – Avslutt med å spørre hvordan skribenten har tenkt å arbeide videre.
Ulike former for tilbakemelding
Du kan gi tilbakemeldinger skriftlig eller muntlig, eller organisere tilbakemeldinger som respons fra medstudenter. Arbeidsformene har ulike fordeler og utfordringer:
- Skriftlig tilbakemelding fungerer godt for å rette oppgaver og peke på styrker og svakheter med en tekst. Mange studenter kan oppleve skriftlige tilbakemeldinger som en fasit på hvordan de burde ha løst oppgaven, men det kan være vanskelig å forstå hvorfor en endring er bra eller noe er en svakhet. Ved å begrunne skriftlige tilbakemeldinger kan studentene forstå mer av erfaringen som ligger bak innspillene.
- Muntlig tilbakemelding gir stort sett studentene et større eierskap til det videre arbeidet med teksten. Ved muntlige tilbakemeldinger kan du rette opp i misforståelser og sikre at studentene forstår det du mener. Humør og kroppsspråk kan også bidra til å støtte studentene i arbeidet, og fortelle at de ikke er alene i skriveprosessen.
- Respons fra medstudenter gir både skribenten og de andre studentene trening i å se potensialet i en tekst og analysere et skriftlig arbeid. En utfordring er at mange studenter kan bruke for mye tid på å snakke om faget, og litt for lite tid til å snakke om teksten. Dersom gruppen får tydelige instrukser for hva de skal snakke om og hvordan de skal disponere tiden sin, kan respons fra medstudenter fungere svært godt og bidra til utvikling av generiske ferdigheter.