Bakgrunn for seminaret
Det har i de siste år vært arbeidet med en administrativ reform av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), blant annet som følge av restansene ved domstolen. Det har imidlertid vært mindre debatt om substansielle spørsmål vedrørende Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EMDs tolkninger av konvensjonen, til tross for at det ikke har hersket full ro og tilfredshet om dette. I Storbritannia har det vært uttrykt frustrasjon over avgjørelser fra EMD i spørsmål om fengselsdømtes stemmerett og om utvisning av lovbrytere og mulige terrorister. Statsminister Theresa May har signalisert at britene bør revurdere sitt forhold til EMK og den absolutte innebærer forpliktelsen til å gjennomføre dommer fra EMD. I Russland har Forfatningsdomstolen avgitt en uttalelse om at selv om Russland skal respektere EMK og EMDs dommer, så vil ikke dommene kunne gjennomføres i Russland dersom de strider mot den russiske grunnloven. I Polen og Ungarn har nye regjeringer gjennomført en rekke tiltak som har implikasjoner for forholdet til EMK. I Tyrkia har situasjonen tilspisset seg etter kuppforsøket sommeren 2016, med tusenvis av arresterte og tiltalte, samt diskusjoner om gjeninnføring av dødsstraff. Blir dødsstraffen gjeninnført, mener mange at det vil innebære at Tyrkia må forlate Europarådet og EMK. I Danmark oppsto det høsten 2016 en politisk debatt om EMK, i lys av en dansk høyesterettsdom som nektet utvisning av en utenlandsk statsborger som var dømt for kriminelle forhold. Nektelsen ble begrunnet i EMK (retten til familieliv) og dommer fra EMD. Danmark overtar videre formannskapet i Europarådet i november 2017, og har signalisert at de vil bruke dette til å reise en debatt om substansielle spørsmål vedrørende EMK.
I Norge inngikk de fleste partiene på Stortinget et politisk kompromiss i forbindelse med den såkalte «flyktningekrisen» i 2015 som blant annet innebar at Norge skulle søke å få gjennomført endringer i Flyktningekonvensjonen og EMK. Tidligere i år utga PluriCourts boken "Menneskerettighetene og Norge. Rettsutvikling, rettsliggjøring og demokrati", hvor ulike forfattere drøfter Norges forhold til EMK og EMD – herunder i hvilken grad EMK er satt under press.
Årets Ryssdalseminaret rettes derfor oppmerksomheten mot utfordringene knyttet til de substansielle rettighetene i EMK og spørsmålet om EMK er under press.
Planlagt læringsutbytte
- Å belyse hvordan og hvorfor substansielle rettigheter inntatt i EMK er under debatt
- Refleksjon rundt betydningen for norske domstoler, samfunnsliv og politikk
- Økt innsikt i forhold til hva som skjer internasjonalt
Målgruppe
Dommere, advokater, politikere, akademikere og andre som jobber med eller er interessert i menneskerettslige spørsmål.
Seminarleder
Morten Ruud, spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet og forsker ved PluriCourts.
Program
09.00 – 09.15 Åpning av konferansen
Andreas Føllesdal, direktør PluriCourts
Tba, Domstoladministrasjonen
09.15 – 09.45 Trender i medlemslandenes holdning til EMD
Morten Ruud, spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet og forsker ved PluriCourts
09.45 – 10.15 Presentasjon av det danske formannskapets planer om reform av EMK
Martin Bang, sjefskonsulent i det danske Justitsministeriums EMRK Task Force
Kaffepause
10.35-11.05 Hvordan skal EMD takle utfordringene?
Erik Møse, dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol
11.05-11.35 Høyesterett og dynamisk fortolkning av EMK
Arnfinn Bårdsen, dommer ved Høyesterett
11.35-12.15 Spørsmål og diskusjon
12.15-13.15 Lunsj
13.15-13.45 EMK som rammeverk i det nye mangfoldsamfunnet
Vibeke Blaker Strand, professor ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
13.45-14.15 EMK i krig og konflikt, særlig ved utenlandsoperasjoner
Kjetil Larsen, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
Kaffepause
14.35- 15.45 Paneldebatt
Debatten ledes av Jussi E. Pedersen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø
Deltagere:
Andreas Føllesdal, direktør PluriCourts
Knut Storberget, fylkesmann, fhv. justisminister
Åsne Julsrud, styreleder i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
Avslutning