Temaet for kollokviet vil være betydningen av konvensjonsorganers praksis når norske rettsanvendere skal tolke og anvende internasjonale konvensjoner.
Dette var nylig temaet for en leder i Lov og Rett, forfattet av Marius Emberland <www.idunn.no/doi/10.18261/lor.61.9.1>, som kontrasterer Høyesteretts syn på praksis fra FNs menneskerettighetskomiteer med ICJs rettspraksis – særlig ICJs avgjørelse 4. februar 2021 i saken mellom Qatar og De forente arabiske emirater. Kollokviet vil ta utgangspunkt i lederartikkelen og rettspraksisen vist til der, men vi bør også forsøke å sette disse spørsmålene inn i en større sammenheng:
- Finnes det – eller kan det tenkes – "særnorske" metodeprinsipper for tolkning av folkerettslige avtaler?
- Må norske rettsanvendere benytte en spesiell fremgangsmåte/metode når inkorporerte konvensjoner skal fortolkes? Og avviker i så fall denne metoden fra den klassiske Eckhoffske avveiningsmodellen?
- Kan ens metodisk perspektiv (f.eks. tradisjonell norsk rettskildelære vs tradisjonell folkerettslig kildelære) påvirke hvilken vekt man legger på internasjonale konvensjonsorganers praksis? For eksempel ved at norsk rettskildelære operer med et betydelig videre rettskilde(faktor)begrep?
Førsteamanuensis Stian Øby Johansen sparker i gang diskusjonen. Alle forventes imidlertid å delta aktivt – dette skal være et kollokvium med likeverdige deltakere, og ikke et typisk seminar med innleder(e) og tilhørere.
Merk: diskusjonene vil hovedsakelig foregå på norsk.