Hvert år starter det cirka 500 politistudenter på Politihøgskolen. I flere år har Pål Winnæss forsket på hva studentene tenker når de starter og hvilke krefter som virker på dem underveis i studietiden.
Attraktive tiltalte har et fortrinn, konkluderer Sophie Sørensen i sin ferske masteroppgave. Ifølge henne lever samfunnets fordommer i beste velgående – også i rettssystemet.
De siste par årene har klimasøksmål gått til topps i det internasjonale rettssystemet. Jusprofessor Christina Voigt tror at vi bare har sett starten på en trend som kan få stor betydning.
Hvordan kan løping føre til frihet etter å ha sittet i fengsel?
Politiet har de siste ti årene blitt mer framoverskuende og strategiske. Annette Vestby viser hvordan politiet jobber kreativt og pragmatisk for å løse sine oppgaver.
Universitetet i Oslo har fått midler fra Forskningsrådet til å forske på hvordan nasjonalstater i økende grad ønsker å beskytte sine landegrenser. – Midlene vil styrke rettssosiologisk forskning i Norge.
Maja Janmyr har sammen med et team av forfattere, illustratører og designere laget en tegneserie basert på sin forskning på sudanske flyktninger i Beirut.
Da Anders Behring Breivik ble fengslet få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011, var det en helt ny situasjon for kriminalomsorgen. De ansatte måtte tilpasse seg en «ekstraordinær kritisk situasjon» hvor også kriminalomsorgsfaglige verdier var truet.
– Det er ingen som ser det som ideelt at stater tyr til selvtekt når en annen stat bryter en avtale. Men mottiltak er likevel et viktig prinsipp i folkeretten og kan vanskelig forbys, forteller Jørgen Sørgard Skjold.
200 personer fant veien til Litteraturhuset for å høre om situasjonen i fengslene blir bedre med regjeringens forslag til lovendringer for bruk av isolasjon og tvangsmidler i norske fengsler.
I 2022 utlyste Norges forskningsråd etter forskningssentre som kan styrke juridisk forskning på EØS-rett fra et norsk perspektiv. Dette er hva forskningssenteret EURNOR ved Universitetet i Oslo vil bidra med.
Erik Nadheim har i flere år analysert dokumenter fra regjeringen og Stortinget fra 1990 og frem til i dag. I disse fant han brutte politiske løfter og manglende interesse for kriminalitetsofrenes rettssikkerhet.
Franko vil i år motta The Thorsten Sellin & Sheldon and Eleanor Glueck Award. Prisen blir gitt til forskere innen kriminologi som studerer kriminalitet og straff i et internasjonalt og komparativt perspektiv.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordreordre på Putin. Men er det egentlig mulig å straffe Putin for ugjerningene begått i Ukraina?
Tidsskriftet Nordic Journal of Criminology har tildelt prisen for beste artikkel i 2022 til en av våre forskere.
I flere år har Elisabeth Myhre Lie forsket på hvordan politiet bruker dialog for å forebygge vold og skadeverk. I sin avhandling løfter hun frem politiets dialogarbeid og analyserer idealer og dilemmaer blant informantenes fortellinger.
Gjennom intervjuer med kvinner med utenlandsk statsborgerskap som opplever «illegalisering» i Norge, utforsker Dorina Damsa spenninger rundt spørsmål om statsborgerskap, straff og velferd.
Praktisk talt alle aspekter av våre sosiale relasjoner og aktiviteter legger igjen digitale spor uten at vi vet det. – Slike spor har stor betydning for å oppklare kriminalitet og det er viktig at sporene ikke ender opp som feilaktige eller villedende bevis i straffesaker, forteller Nina Sunde.
Forelesningen undersøkte Nansens arv i dagens flyktningrett og fant sted ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Hvordan samarbeider politi, bydel og skole i Oslo for å forebygge kriminalitet, rusmisbruk og voldelig ekstremisme? Ny forskning viser at det er forskjeller på tvers av bydeler i hvordan de håndterer samarbeidet, og det er mye å lære av hverandre.
Russlands invasjon av Ukraina har utløst en ny flyktningstrøm i Europa, med over 12 millioner mennesker drevet på flukt.
Tone Sverdrup er tildelt Nordiska Juristpriset for 2022.
Sveinung Sandberg og hans kollegaer forsker på familiens, sysselsettingens, kulturens og statens rolle i kriminelle livsløp i et forskningsprosjekt. 20 forskere gjennomfører 1200 intervjuer av innsatte i Mexico, Brasil, Honduras, Argentina, Bolivia, Chile og Colombia.
Forskere som jobber med sensitive temaer som vold, seksuelle overgrep, hatkriminalitet og krig står overfor en rekke dilemmaer. Ikke bare hvordan man møter mennesker i sårbare livssituasjoner for å forstå og få tilgang til deres erfaringer og perspektiver, men senere også når levd liv skal omdannes til forskning og tekst.
Intelligente maskiner bringer velferden stadig mer effektivt ut til oss alle. Men å la maskinene overta før viktige rettsstatsprinsipper er sikret – hvor intelligent er egentlig det?
