Naturen i Norge eies av mange. Gjennom århundrer og årtier er disse eiendomsforholdene blitt stadig mer kompliserte.
Det handler også om tradisjonelle rettigheter – til hugst, beite, vei, vann, jakt og fiske.
Mye av norsk utmark er dessuten sameier eller allmenninger. Og for å gjøre det ekstra vanskelig, er mange rettigheter aldri blitt formalisert og skrevet ned.
Samtidig har markedsverdien av utmarka økt, og mange eiere ønsker å realisere disse verdiene gjennom utbygging eller salg.
– Mønsteret av rettigheter er kort og godt ikke tilpasset den nye måten vi bruker utmarka vår på. Den er heller ikke tilpasset utvikling av ny næringsvirksomhet i bygde-Norge, konstaterer Hans Christian Bugge, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo (UiO).
Et annet samfunn
Rettighetsforholdene i utmarka vår ble utviklet i en tid da naturen ble brukt til å dekke grunnleggende behov i tradisjonell landbruksvirksomhet. Den enkelte gård måtte kunne leve av de ressursene den rådde over. Rettigheter til slått, beite, ved, jakt og fiske var av stor betydning, og fordelingen av slike goder førte ofte til kompliserte rettighetsforhold.
Dette var en tid uten verken hardangermaster, kommersiell naturturisme, vindmølleparker eller planer om nye, store hytteutbygginger.
Legg til at bruken av naturen vår reguleres av et stort antall forskjellige lover – og at forholdet mellom dem kan være uklart. Dette bidrar til at mange sektorer og myndigheter alle har sitt å si om hvordan utmarka skal forvaltes.
Det meste av dagens lovverk er i tillegg laget for å håndtere enkeltsaker.
Konsekvensen av alt dette er at dagens forvaltning av norsk utmark preges av en bit for bit-politikk. Det går ut over en mer helhetlig forvaltning, som kan ta hensyn til de mange forskjellige – og ofte motstridende – interessene.
I for eksempel kraftutbyggingssaker er det en kompleks sammensetning av hensyn og interesser som skal ivaretas, og ofte er det stor uenighet om hvilke verdier som er viktigst.
Helhetlig grep
– I norsk utmark møtes de tradisjonelle rettighetene og reguleringene av nye behov for næringsutvikling. Samtidig skal naturen forvaltes på en god måte, konstaterer lederen for forskningsprosjektet ”Utmarksrettigheter og samfunnsendring” ved Forskergruppen for naturressursrett på Det juridiske fakultet, UiO.
Tingsretten kaller juristene rettsfeltet som utfordres av alt dette. Et felt som enkelt sagt gjelder rettigheter, plikter og reguleringer knyttet til fast eiendom.
Forskningsprosjektet ved UiO skal gripe tak i nettopp disse utfordringene.
Det ene målet er å vitalisere feltet – i lys av endrede samfunnsforhold og nye teorier. Det andre er å bidra til en bedre organisering av fellestiltak i utmark og en mer helhetlig forvaltning av utmarksressursene.
JUSISP
”Utmarksrettigheter og samfunnsendring” har fått midler fra Forskningsrådets og Justisdepartementets felles satsing JUSISP (Institusjonsbaserte strategiske prosjekter i juridiske fag). Hensikten med JUSISP har nettopp vært å løfte fram noen rettsområder som har behov for å bli stimulert.
Med 2,6 millioner kroner fra JUSISP i 2006 fikk Bugge og kollegene hans i Forskergruppen for naturressursrett i gang snøballen. Midler til prosjektet kom også fra forskningsrådsprogrammet AREAL. Slik er virksomheten rundt prosjektet blitt utvidet til to doktorgradsstipendiater, som er godt i gang med å se på rettsforholdene rundt henholdsvis småkraftverk og vindkraftutbygging. Senere har gruppen også fått midler til tilgrensende prosjekter fra programmene MILJØ 2015 og NORKLIMA.
Utgitt bok
Forskergruppen har knyttet gode kontakter med fremtredende internasjonale forskere på eiendomsrett og fått flere av dem på seminarbesøk i Oslo. Norske rettsforskere er sånn blitt trukket inn i en stor pågående internasjonal diskusjon om rettsforhold knyttet til forvaltning av naturressurser.
– Internasjonalt er det nå sterkt fokus på nettopp eiendomsrett til natur i et forvaltningsperspektiv. Her er det mange impulser å hente fra utlandet, sier Bugge.
Prosjektet har produsert flere mastergrader og artikler. Også boken ”Fast eiendoms rettsforhold. Kort og godt” av professor Kirsti Strøm Bull og stipendiat Nikolai K. Winge springer ut av prosjektet. Boken er allerede på pensum ved flere universiteter og høyskoler.