Det er nå Pride, en feiring av skeivt mangfold, kultur og historie, men også en anledning til å sette fokus på forskjellsbehandling og diskriminering.
I 2013 kom det et forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Men hvordan står det egentlig til med dette vernet, fungerer det i praksis?
– Et gjennomgående problem er at lovgivning som gjelder disse gruppenes rettigheter på ulike områder, som for eksempel retten til trygdeytelser som pensjoner og foreldrepenger eller helsetjenester i tilknytning til assistert befruktning ikke henger med i forhold til diskrimineringslovgivningen, forteller Anne Hellum.
Jussprofessoren har arbeidet med kvinners rettigheter og vernet mot kjønnsdiskriminering siden lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978. Siden den tid har det blitt innført forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, nedsatt funksjonsevne og sist men ikke minst, i 2013 kom det altså et generelt forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Ble ikke registrert som medmor - ingen informerte om skjema som måtte fylles ut
– Mange får seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har samme rettigheter som andre grupper. Uoverensstemmelser mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningens vern og annen rettighetslovgivning skjer i praksis for alle grupper som er omfattet av vernet.
Nina Bahar kan bekrefte dette. Da hun som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten og oppdaget at kona var registrert som enslig mor ringte hun sykehuset med en gang – her måtte det vel ha skjedd en glipp?
Nina forteller at sykehuset ikke kjente til at det er egne rutiner for medmødre for å fastsette medmorskap. Medmødre må nemlig søke god tid i forveien, dersom medmorskapet skal bli registrert.
– En ting er det praktiske, jeg ble engstelig for hva som ville skje om kona mi ble syk – da kunne ikke jeg overta foreldrepermisjon.
– Men det er også emosjonelt å få en fødselsattest der jeg var visket ut, forteller Nina Bahar.
Hun understreker at alt rundt fødsel- og barselsomsorgen er lagt opp etter mønster av at foreldre er en mann og en dame, og at det var tungt å kjempe en kamp om å bli akseptert og tatt på alvor uten å måtte være et slag alternativ til normen.
Direkte forskjellsbehandling av lesbiske mødre
Jussprofessoren understreker at situasjonen Nina Bahar havnet i er direkte forskjellsbehandling, en gift mann vil automatisk bli registrert som far ved assistert befruktning, mens en gift kvinne må søke om å bli medmor.
Regelverket tar ikke utgangspunkt i situasjonen til de kvinnene det gjelder. Hellum poengterer at det i vurderingen av om det er saklig grunn til denne forskjellsbehandlingen er viktig å se på hvilke konsekvenser den får for de som rammes;
– Vi ser at det nedverdigende, inngripende, det skaper usikkerhet og man kan tape økonomiske rettigheter.
Hastereform fører til at hver og en må ta kampen om diskriminering – slik systemet er i dag
Hellum og kolleger har gjennom intervjuer, saker som kommer inn til JURK eller andre juridiske rådgivningsorganer, og undersøkelser av administrativ praksis, arbeidet med å avdekke såkalte hull i lovgivningen.
– Som vi ser, når de store slagene om prinsipplovgivning er over, er det individene som hver og en må ta kampen videre når de oppdager at annen lovgivning er i strid med likebehandlings- og ikke diskrimineringsprinsippet.
– Det er særlig ett problem når det gjelder lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter. Disse persongruppene fikk ikke noe generelt diskrimineringsvern før i 2013. Vernet ble innført som en del av en større reform og etter press fra EU og FN.
Hellum forteller at resultatet ble en hastereform uten noen grundig gjennomgang av hva som måtte gjøres for å endre rettighetslovgivning som ga denne persongruppen svakere rettigheter enn andre.
To medmødre tapte økonomiske rettigheter
– Et grelt eksempel ble nettopp avdekket ved at to lesbiske medmødre henvendte seg til det studentdrevne rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), forteller Hellum.
Kvinnene var gift og fikk begge barn gjennom assistert befruktning med tre måneders mellomrom. Kvinnen som fødte sist fikk nedkortet foreldrepengene av NAV fordi loven oppstiller krav om at det skal gå ni måneder mellom hvert barn.
– Hun klaget til Trygderetten som ikke tok stilling til om ni måneders regelen som tar utgangspunkt i situasjonen til et heterofilt par utgjorde diskriminering på grunnlag av seksuell orientering.
Denne saken viser hvor vanskelig det er å nå fram i rettssystemet for å få vurdert om det foreligger diskriminering.
En sak vedrørende ulike regler for registrering av morskap og farskap blei 2016 klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Den nye klagenemnda har avvist saken fordi den gjelder kollisjon mellom likestillings- og diskrimineringsloven og annen lovgivning. Kvinnen må gå til domstolene for å få prøvet dette. Denne veien er i praksis stengt fordi det ikke er fri rettshjelp i diskrimineringssaker.
Etterspør grundig gjennomgang av regelverket
Diskrimineringsvernet til lesbiske, homofile, bifile, trans og intersekspersoner kom sent, først i 2013.
– Dette diskrimineringsvernet var ikke gjenstand for samme grundige utredning som for eksempel vernet mot etnisk diskriminering. Der ble det nedsatt et offentlig utvalg, Holgersen utvalget, sier Hellum.
Et annet eksempel er vernet mot vurdering på grunnlag av nedsatt funksjonsnedsettelse, hvor det også ble nedsatt et tungt offentlig utvalg, Syseutvalget.
Hellum mener tiden er overmoden for en bred og grundig gjennomgang av forholdet mellom vernet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og familie- barne-, helse- og velferdslovgivningen.
– Dette er viktig fordi individene det gjelder opplever at de ikke når fram i rettssystemet, dels fordi lavterskeltilbudet ikke har kompetanse til å ta opp spørsmål som gjelder rettighetskollisjoner og dels fordi det ikke er fri rettshjelp slik at saker kan fremmes for domstolene.
Hvor er rettighetsinformasjonen til medmødre?
Disse sakene viser mangelen på rettighetsinformasjon.
– Det er viktig at det offentlige etablerer klare regler og rutiner for informasjon. For eksempel er det viktig at helspersonell kjenner regelverket og kan informere kvinnene det gjelder om regelverket som gjelder etablering av medmorskap i tilknytning til svangerskapskontroll.
Da kan unngå at flere havner i en situasjon der medmorskap ikke registeres, med de konsekvenser det kan rettslig og økonomisk.
– Det er også viktig å ha for øye at lesbiske kvinner, som eksemplene vi har belyst, har andre problemer enn homofile menn og heterofile kvinner. Og at lesbiske kvinner som ikke er etnisk norske har andre problemer enn etnisk norske lesbiske kvinner, avslutter Hellum.
Referanser:
- Anne Hellum og Anniken Sørlie arbeidstittel "Frihet, likhet og mangfold: kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig belysning" skal utgis på Gyldendal forlag 2021.
- Maria de Michelis Sperre (2019) ”Folketrygdloven i møte med medmødres overlappende graviditeter. En trygde- og diskrimineringsrettslig analyse av folketrygdloven § 14-10 tredje ledd annet punktum.”
- Kvinnerettslig skriftserie nr. 104 , Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD), Universitetet i Oslo 2019