Podkast: Gir karakteren C til rettsstaten

Tar vi rettssikkerheten for gitt, og hva skjer dersom vi ikke passer på? Hans Petter Graver mener vi er vitne til foruroligende trekk når åpenhet trumfes av hemmelighold fra norske myndigheter. ​

Hans Petter Graver (t.v.) sammen med Marie Simonsen.

Universitetsplassen: Hans Petter Graver i samtale med Marie Simonsen om hvordan rettsstaten prøves. Foto: UiO

Det skjedde mye i løpet av få hektiske dager i mars 2020: Samfunnet ble stengt ned 12. mars med det statsminister Erna Solberg beskrev som de mest inngripende tiltak vi har hatt i fredstid. 18. mars fremmet regjeringen forslag til midlertidig koronalov med vidtrekkende fullmakter til myndighetene.

Hans Petter Graver var en av de som tok til orde mot lovforslaget. I podkasten Universitetsplassen snakker han med Dagbladets Marie Simonsen om de rettslige sidene av koronahåndteringen.

Lytt i iTunes: Rettstat på prøve

Kritiserer lukkede prosesser

Ifølge Graver er det ikke så rart at prosessene var lukket i de første ukene etter 12. mars, smittesituasjonen endret seg raskt, og man måtte handle deretter. Hans kritikk rammer først og fremst håndteringen høsten 2020:

– Dette med lukkethet er mer overraskende i den fasen vi er inne i nå. Fortsatt er det slik at alle restriksjoner vedtas ved bruk av unntaksreglene i forvaltningsloven som gjør at man ikke trenger å sende forslagene på høring.

Bildet kan inneholde: klær, briller, briller, visjon omsorg, smil.
Hans Petter Graver er kritisk til hvordan koronatiltakene besluttes.
Foto: UiO

Graver er kritisk til fremgangsmåten som gjør at det ikke er nødvendig å redegjøre for alternativer eller gi en skriftlig begrunnelse, slik en normal høringssak krever. Han mener at regjeringen og forvaltningen har hatt god tid til å forberede de tiltakene som er innført høsten 2020, slik at det ville vært mulig å gjennomføre høringer.

– Fagmyndighetene sa allerede før sommeren fra om at det kunne komme en ny smittebølge. Da synes jeg det er  litt påfallende at man ikke har utarbeidet en konkret plan der man involverer det sivile samfunn mere, sier Graver i intervuet.

NAV-saken

I podkasten kommer Graver også inn på NAV-saken. Han omtaler den gjerne som EØS-saken fordi han mener den dreier seg om norske myndigheters forståelse av EØS-retten.

Han mener at NAV-saken neppe ville utviklet seg slik den har om de berørte hadde vært ressurssterke like ressurssterke som de som har gått til sak mot myndighetene fordi praksis i skattesaker ikke har vært i tråd med EØS-retten. På spørsmål om hvordan NAV-skandalen kunne skje, gir Graver uttrykk for at noe av forklaringen ligger i at forvaltningen har endret seg i senere år. Han mener at departementene nå er mer preget av å være sekretariater for politiske myndigheter enn fagmyndigheter på sine områder:

– Man kan ikke se bort fra at forvaltningen har handlet under et trykk av forventning om å redusere trygdeeksport, og at den i større grad har forholdt seg til politiske signaler og mål – og i mindre grad til lover, regler og rettigheter.

Ifølge Graver har vi tradisjonelt hatt stor tillit til at politikerne gir fornuftige regler, og at forvaltningen ivaretar våre rettigheter på en god måte. Med utgangspunkt i NAV-saken og de endringene han beskriver, er han ikke sikker på om vi fortsatt skal ha den samme tilliten til forvaltningen:

– Vi må kanskje rekalibrere vårt syn på forvaltningen fremover.

Universitetsplassen i samarbeid med Oslo Peace Days

Episoden er en del av Oslo Peace Days. Oslo Peace Days er etablert  for å sette Oslo på kartet som en internasjonal fredsby, og skape en arena der hele befolkningen kan lære om og diskutere temaer knyttet til fred, demokrati og menneskerettigheter. 

Av Steinar Hafto Myre
Publisert 7. des. 2020 15:00