I april vant en gruppe eldre sveitsiske kvinner en historisk seier i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). De hadde saksøkt hjemlandet for ikke å gjøre nok for å beskytte dem mot klimaendringer, og de fryktet konsekvensene av intense hetebølger.
De fikk støtte av EMD: Dommen slo fast at den sveitsiske regjeringen hadde brutt retten til privatliv og familieliv ved ikke å sette i verk tilstrekkelige klimatiltak. De hadde dermed brutt med forpliktelsene under Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Christina Voigt, professor i juss og ekspert i internasjonal miljørett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, var såkalt tredjepart i rettssaken: Hun hadde levert et skriftlig, faglig begrunnet innspill som dommerne brukte som bakgrunn.
– Det siste tiåret har vi sett mange klimasaker i nasjonale domstoler i land som Tyskland, Nederland, USA, Pakistan og også Norge. Det som er nytt, er at sakene de siste to årene også har boblet opp til internasjonale domstoler. Da blir statene fortalt hva de skal gjøre av en overnasjonal rettsinstans, sier Voigt.
Tapte i Sveits, vant i Strasbourg
De sveitsiske kvinnene hadde ført saken gjennom alle nivåer i det sveitsiske rettssystemet før de tok den videre til EMD i Strasbourg. I Sveits hadde de hele tiden tapt.
– Sveitsiske politikere hadde uttalt seg nedlatende i media. Da dommen falt, var flere oppgitte og syntes dommen var absurd. Men nå er Sveits nødt til å forsterke sine klimamål og -tiltak og rapportere tilbake til domstolen. Sveitsiske domstoler vil også måtte ta hensyn til dommen i senere nasjonale rettssaker.
Dommen har også betydning for de andre medlemslandene i Europarådet, deriblant Norge, som alle har akseptert EMDs jurisdiksjon.
Voigt har i nesten tjue år jobbet med klimarett og hvordan klimaendringene påvirker rettssystemet. Hun forsker på tematikken og er tredjepart i flere rettssaker. I tillegg leder hun World Commission on Environmental Law, en kommisjon i Verdens naturunion (IUCN): Da representerer hun også IUCN som part i store internasjonale rettssaker.
Vil rette seg etter Parisavtalen
Internasjonale domstoler må legge flere internasjonale traktater samt internasjonal sedvanerett til grunn i sine beslutninger. I en studie i tidsskriftet RECIEL skriver Voigt at den internasjonale Parisavtalen fra 2015 sannsynligvis også vil fungere som en rettesnor i slike rettssaker. Spesielt gjelder dette ambisjonene som ligger i hvert enkelt lands planer for utslippskutt.
– Det er usannsynlig at en internasjonal domstol vil kreve mer av stater enn det de har blitt enige om i Parisavtalen.
– Hvis domstolene beveger seg utenfor disse rammene, risikerer man å etablere parallelle, eller alternative, standarder for klimatiltak. I tillegg underminerer man Parisavtalens betydning, og folkerettssystemet blir enda mer fragmentert enn i dag, mener Voigt.
Koblet klimaendringer til menneskerettigheter
I saken med de sveitsiske kvinnene gjorde EMD akkurat dette: Domstolen fortolket EMK i lys av Parisavtalen. Dommen er 250 sider lang og ventes å bli lest grundig av både akademikere og organisasjonsfolk i månedene framover.
Dette var den aller første dommen som etablerte en direkte kobling mellom klimaendringer og menneskerettigheter, ved å si at en stat som ikke gjør nok for å redusere klimaendringene bryter menneskerettighetene.
– EMD konkluderte med at det var blitt begått et menneskerettighetsbrudd mot disse kvinnene: at eldre er en sårbar gruppe, og at Sveits kunne gjort mye mer. De har for eksempel ikke på plass et karbonnøytralitetsmål for 2050, slik flere andre land har. Nå sier dommen at dette må på plass, og at landet må lage en konkret plan for hvordan de skal komme dit.
En gruppe unge tapte samme dag
De eldre damene skilte seg ut i denne typen saker fordi de er eldre. I mange klimasaker er det ungdommer som stevner noen for retten. Samme dag som damene vant, tapte en gruppe portugisiske barn og unge en sak mot Portugal og 31 andre stater i samme domstol.
Gruppen mente at de var spesielt sårbare for klimaendringer fordi de var unge. Man må være spesielt sårbar for å kunne vinne fram med en slik sak, ifølge Voigt.
– Problemet var at saken ikke var behandlet i portugisiske domstoler først. Domstolen anså saken som viktig, men kunne ikke avgjøre den siden saksøkerne var nødt til å ta den gjennom alle rettsnivåer i Portugal før de tok den til Strasbourg.
Også næringslivet klages inn
Christina Voigt sier at vi bare har sett begynnelsen på en trend der rettssystemet får denne typen klimasøksmål i hendene. I nasjonale domstoler har det allerede vært en stor mengde saker, og når en sak først har vunnet fram i ett land, blir liknende saker tatt opp i domstoler verden over.
– Disse sakene sprer seg som en skogbrann. Det er mange nettverk som følger tett med og tar sakene videre, for eksempel frivillige organisasjoner som Greenpeace og ClientEarth.
Den siste tiden har det også vært reist flere saker mot næringslivet. Voigt beskriver dette som en ny bølge.
– I mange tilfeller er det ikke statene som står ansvarlige for klimagassutslipp, men private aktører som Shell, Total British Petroleum og de store energiselskapene.
Norsk sak venter på behandling i Strasbourg
Heller ikke norske aktører kan vente seg fred og ro i årene framover. En sak som ligger og venter på behandling i Strasbourg, er mot den norske staten, som i 2013 ga tillatelse til å åpne nye oljefelter. Saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom mener at dette er menneskerettighetsbrudd.
– Vi får se hva EMD sier. Hvis domstolen kommer på at Norge har brutt menneskerettighetene, vil den nok pålegge Norge til å endre rettspraksisen sin eller landets regelverk.
Voigt mener at det vi har sett i verdens domstoler de siste sju årene vitner om en utålmodighet i samfunnet. Parisavtalen er en rettslig bindende avtale, men politikerne tar veldig små skritt, mener hun.
– Egentlig er det jo parlamentene, altså Stortinget her i Norge, som bør sette kravene. Men hvis den lovgivende delen av rettstatssystemet ikke gjør det den er rettslig forpliktet til, kommer den dømmende delen for å holde stater ansvarlige. Jeg tror vi kan vente oss at rettslige instanser framover vil ha en viktigere rolle i klimakampen enn vi har sett på lenge.