Kronikker

Hvordan kan det ha vært mulig for eieren å dumpe et skip med mannskap og farlig last i en fremmed havn, uten noen rettslige konsekvenser?

Dette er en kronikk, som første gang ble publisert på forskersonen.no 12. september 2021. 

Det gir ikke mening å betrakte EØS-retten som et eget rettsområde, den er også en dimensjon ved nær sagt alle øvrige rettsområder.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Den ble første gang publisert i Aftenposten 4. august 2020. 

Negativ utslippsteknologi er helt avgjørende for å nå målene i Parisavtalen. Norsk industri kan lede an, men Norge mangler en tydelig strategi. 

Dette er en kronikk. Den ble første gang publisert i e24 tirsdag 23. mars 2021. Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Skal tidligere dopingdom ekskludere idrettsutøvere fra hjemlige idrettspriser?

Det internasjonale antidopingbyrået WADA har besluttet sanksjoner mot russisk idrett på grunn av mangelfullt innsyn i russisk dopinghistorikk. Krav om utlevering av autentisk datamateriale, er formelt rettet mot det russiske antidopingbyrået RUSADA, mens sanksjonene er rettet mot "russiske myndighetspersoner" som har vært i besittelse av det aktuelle datamaterialet, gjennom å utelukke disse myndighetspersonene fra idrettslige verv og begivenheter.

Løpersken Caster Semenya får ikke delta i VM i friidrett. Hennes muskelmasse og oksygenopptak fordrer hormonbehandling – p-piller – for at hun skal kunne delta i kvinneklassen. Urimelig?

Russiske Mutko vant i CAS-dom

Det er likevel ikke mer enn en papirseier om IOC står fast ved sine intensjoner. Den russiske sportsministeren, Mutko, blir nok ikke å se ved framtidige OL.

I desember 2017 besluttet IOC å utestenge den daværende russiske sportsminister - og nåværende visestatsminister - Vitalij Mutko fra samtlige fremtidige OL.

Hvem har myndighet til å frafalle tiltale, når de som var tillagt slik myndighet ikke lenger er der?

I debatten rundt Forfatterforeningens æresrett fra 1945, gir Foreningens leder, Heidi Marie Kriznik, i et innlegg i Aftenposten 6. april, en kortfattet begrunnelse for hvorfor Foreningens styre har funnet det riktig å rette en unnskyldning til de etterlatte av 17 forfattere som av æresretten ble ilagt disiplinærstraffer  - en unnskyldning som førte til at Kjartan Fløgstad senere meldte seg ut av Foreningen i protest.

Norge står ved et veivalg, som også er juridisk: Skal vi være klimaforkjemper eller oljeeksportør?

Dommer avsagt av CAS er sveitsiske voldgiftsdommer.

Det betyr at sveitsisk rett regulerer adgangen til overprøving av CAS-dommer for sivile domstoler, dvs. for sveitsisk høyesterett.

I pressen og på sosiale media verserer diskusjon om begrepet doping i idretten - et tema i krysningen mellom jus og semantikk. Temaet kommer gjerne på spissen ved tilfelle av uaktsomt inntak av forbudsstoff, som i Johaug-saken. Er det her tale om «doping»?

Siden finanskrisen har EU jobbet med å styrke europeiske banker. Bankene har imidlertid vært kritiske til virkningene EUs forslag til et «Chapter 11» vil kunne ha for misligholdte banklån. 

EU jobber med regler som kan gi et norsk «Chapter 11» i konkursloven. Men avtalebaserte restruktureringer har også sine fordeler, ikke minst i internasjonale forhold.

Skipsautomasjon er i rask utvikling, og Norge er verdensledende.

Rett før fotball-VM ble det kjent at den peruianske fotballspilleren og lagkapteinen Paolo Guerrero hadde fått medhold av sveitsisk høyesterett i å få utsatt utestengelsen på 14 måneder idømt etter idrettens domssystem, slik at han fikk med seg VM-deltakelse.

Innlemmes EUs brexit-vedtak i EØS-avtalen, vil de samme reglene gjelde for Norge som for EU og britene.

EU har innsett at effektive restruktureringsverktøy er en nødvendig del av en konkurransedyktig næringslovgivning. Det kan gi oss et norsk «Chapter 11».

Frifinnelsen av Alexander Legkov og 27 andre russiske utøvere i forbindelse med OL i Sotsji viser at CAS fylte sin tiltenkte rolle som uavhengig domsorgan.

Er Norges Skiforbund (NSF) umoralsk ved å prøve å kontraktsfeste dopingklausul med nyansert innhold i forhandlinger om langtidskontrakt med sin hovedsponsor?

Det idrettsjuridiske epos rundt russiske utøveres deltakelse i OL synes å ha nådd sin slutt med CAS’ to avgjørelser fredag, hvor et utvalg ikke-inviterte russiske utøvere fikk avslag på sin begjæring til CAS om å bli tilkjent deltakerstatus.

Temaet rundt russiske utøveres deltakelse i OL er komplisert, med behov for å holde tungen rett i munnen. Temaet har hatt en merkelig dreining i det offentlige ordskiftet.

Ingemar Stenmark uttaler til svenske Expressen om Johaug-saken: «Hun stolte på legen sin, og det synes jeg man må kunne ha lov til.»

Så kom nyheten om at Chris Froome har testet positivt på stoffet salbutamol, det samme stoffet Sundby ble dømt for, med to måneders utestengelse, i august 2016.  Parallellen mellom sakene foranlediger enkelte betraktninger rundt hvordan dopingreglene her er bygd opp, noe som igjen berører et overordnet tema  rundt utøveres rettssikkerhet.

Menneskerettsdebatten i DN i sommer gir foranledning til et idrettslig sideblikk, rundt doping og utestengelse av russisk idrett fra sentrale arrangementer, som OL og VM.