Korona og rettsstaten: Trenger vi Fullmaktsloven?

«Koronaloven»: Hva har skjedd? Hvordan bør loven vurderes? Hvor går vi nå?

Lørdag 21. mars ble den nye kriseloven vedtatt av Stortinget. Det Juridisk fakultet og Institutt for fredsforskning (PRIO) tar debatten om den nye kriseloven på et Webinar.

Fru Justitia og koronaviruset sammenstilt

Korona og rettsstaten: Trenger vi Fullmaktsloven? Illustrasjonsfoto: Colourbox

Opptak fra seminaret

Seminaret fokuserer på tre spørsmål:

  • Er den vedtatte loven et adekvat og nødvendig tiltak for å kunne håndtere Koronakrisen, og hvordan står det seg i et internasjonalt perspektiv?

  • Vil den reviderte lovteksten garantere mot misbruk i forhold til lovens begrunnelse?

  • Hva vil de mer langsiktige konsekvensene av en slik kriselov være, utover lovens varighet og virkeområde? 

Deltakere:

Moderator: 

  • Kristin Bergtora Sandvik, professor ved Institutt for Rettssosiologi og Kriminolgi og Research Professor in humanitarian studies, PRIO.

Teknisk moderator: 

Om koronaloven

Koronaloven bygger på sentrale elementer fra forslaget til Krisefullmaktslov som var ute på høring høsten 2019. 

Det opprinnelige forslaget til «Koronalov» innebar en omfattende maktoverføring fra Stortinget til regjeringen med hensyn til å fastsette midlertidige forskrifter  for å tilpasse gjeldende lov til ‘koronatiltak’.  Forslaget ble beskrevet som et historisk avvik med hensyn til Grunnlovens regler for hvordan vi vedtar og endrer lover. Forslaget ble kritisert av juriststanden, sivilsamfunnet og akademia i skarpe ordelag: 

  • Prosessen gikk for raskt.
  • Hjemmelsgrunnlaget og rekkevidden av fullmakten var uklare. 
  • Kriselover som helseberedskapsloven og smittevernloven har allerede inngripende hjemmelsbestemmelser.
  • Det ble stilt spørsmål ved om fullmaktslov var nødvendig.  
  • Man fryktet at Stortinget ville bli redusert til et slags kontrollorgan for myndighetenes kriserespons. 
  • Det var for lite transparens og manglende muligheter for domstolskontroll og kontroll av hvor inngripende dette blir for borgerne. 
  • Det ble uttrykt bekymring over hvordan politikere og byråkrati kunne anvende loven for ikke-Koronarelaterte formål. 
Publisert 20. mars 2020 12:22 - Sist endret 24. mars 2020 10:43