Temaet for avhandlingen er gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forholdet mellom godkjenningsordningene i direktiv 2005/36 og reglene om fri bevegelighet i EØS-avtalens hoveddel.
Arbeidsinnvandrere og utenlandsstudenter er blant gruppene som søker om å få godkjent sine kvalifikasjoner oppnådd i EU/EØS for å kunne utøve sine yrker i Norge. I de senere år har flere saker som omhandler norsk godkjenningspraksis vært gjenstand for domstolsbehandling. To av disse har nådd EFTA-domstolen (E-3/20 og E-4/20) og problematikken er igjen aktuell etter at en gruppe leger utdannet i Danmark i sommer varslet at de går til sak mot staten for påståtte brudd på EØS-avtalen. Sakene har avdekket at det er uenigheter om hvordan regelverket skal forstås, samt at statens og søkernes interesser står i et spenningsforhold. Oppgaven vil redegjøre for hvilke vilkår som må være oppfylt for at en borger kan utøve et lovregulert yrke i en annen medlemsstat enn den vedkommende utdannet seg i. Den vil også ta for seg nyere praksis fra EU- og EFTA-domstolen som er av betydning for rekkevidden av rettighetene etter EØS-avtalens hoveddel og yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
Nicholas har jobbet som vitenskapelig assistent ved institutt for privatrett siden august og kommer til arbeidsrettsgruppens lunsj for å innlede om regelverket og oppgavens foreløpige utforming.