EU-selskapsretten er felles for EU-medlemslandene og EFTA-medlemmene av EØS-avtalen: Norge, Island og Lichtenstein. I denne forelesning gir Beate Sjåfjell en oversikt over de viktigste EU-rettslige kildene på selskapsrettens område og hvilken betydning dette har for norsk rett. Beate gjennomgår først harmoniseringsarbeidet på området, før hun gir en oversikt over den fragmentariske materielle reguleringen gjennom EU-traktatene og selskapsdirektivene. EU-domstolen har spilt en sentral rolle ved utviklingen av EU-selskapsretten. Domstolen har blant annet oppstilt et overordnet krav til at medlemsstatene må respektere andre staters registrerte selskaper, og følgelig vært med på å definere omfanget av det nasjonale handlingsrommet for regulering av utenlandske selskaper. Beate analyserer enkelte sentrale avgjørelser for rettsutviklingen for etableringsrett og kapitalbevegelser, og drøfter dommenes betydning for norsk selskapsrett.
Et potensielt viktig initiativ for å legge til rette for et europeisk næringsliv, er EU-selskapsrettens egne selskapsformer. Beate gir en oversikt over de tre etablerte europeiske selskapsformer: Europeisk økonomisk firmagruppe (EØFG), Europeisk selskap (SE) og Europeisk samvirkeforetak (SCE). I tillegg drøfter forslaget til europeisk stiftelse (FE), og arbeidet med å få til et europeisk selskap på aksjeselskapsnivå, der forslag til et europeisk aksjeselskap (SPE) er trukket tilbake. I stedet har vi gjennom endringsforslag til et direktiv fått forslag om et europeisk eneaksjonærselskap (SUP).
Deltakere som ønsker fordypning kan med fordel lese artikkelen til Linn Anker-Sørensen og Beate Sjåfjell, Vår europeiske selskapsrett.