Kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere helsesektoren, og brukes allerede ved en rekke norske sykehus. Samtidig kan bruken av kunstig intelligens i medisinske beslutningsprosesser utfordre og potensielt endre innholdet av sentrale pasientrettigheter, særlig pasientens rett til informasjon.
Retten til informasjon er en forutsetning for utøvelse av autonomi, medvirkning og informert samtykke til helsehjelp og sterkt forankret i norsk helserett og europeiske menneskerettigheter. Maskinlæringsteknikkene som benyttes i KI-baserte kliniske beslutningsverktøy er derimot preget av manglende transparens og forklarbarhet, høy kompleksitet og delvis autonom atferd som vanskeliggjør informasjonsprosessen mellom helsepersonell og pasient. Dette fører til rettslige spørsmål om innholdet og omfanget av pasientens rett til informasjon når KI benyttes og nødvendiggjør en gjennomgang av rettigheten i en ny kontekst.
Hvilken informasjon om KI-systemet må gis og hvor mye må pasienten forstå for å kunne samtykke til helsehjelp? Har pasienten rett til informasjon om hvordan og hvorfor KI-systemet kom frem til en bestemt beslutning? I hvilken grad kan pasientens rett til informasjon oppfylles på en meningsfull måte ved bruk av ugjennomsiktig KI? Er det behov for ny lovgivning?
Innleder: Live Sunniva Hjort, forsker i VIROS-prosjektet (Sårbarheter i robotsamfunnet) ved SERI, Institutt for privatrett.
Det serveres kaffe og påsmurt.
Vi setter pris på om du melder deg på så vi får en oversikt over hvor mange som kommer.