I boken Judicial Review in Norway – A Bicentennial Debate ser Anine Kierulf på diskusjoner om domstolenes rettighetsprøving av lover gjennom 200 år. Domstolenes rett og plikt til å prøve om politisk maktutøvelse er i overensstemmelse med konstitusjonelle normer er en viktig rettsstatsgaranti. Men ordningen innebærer også det som har vært kalt en «countermajoritarian difficulty» - at ikke-valgte elitedommere skal kunne overprøve folkevalgte flertall fremstår udemokratisk. Boken tar for seg politiske og rettslige diskusjoner i dette spenningsfeltet, og ser på hvilke demokratiske idealer som fremmes og utfordres ved denne formen for domstolsmakt.
I et internasjonalt perspektiv er prøvingsretten i Norge interessant fordi den målbærer elementer fra både amerikansk og europeisk prøvingstradisjon, og slik representerer en «tredje vei». Den har historisk vært preget mer av institusjonell dialog enn av maktkamp. Grunnlaget for rettighetsprøving ble i Norge utvidet ved menneskerettskonvensjonenes innflytelse i norsk rett, i praksis særlig den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Fra slutten av 1900-tallet har prøvingen under EMK vært hyppigere enn prøving under Grunnloven. Boken tar for seg både den opprinnelige og «den andre prøvingsretten» - og viser i en studie av to norske ytringsfrihetssaker hvordan Høyesterett har utviklet norsk rett under dette doble rettighetsvernet. Moderne ytringsfrihetsnormer er formulert av domstolene, ikke av lovgiver, ifølge Kierulf. Ettersom ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati, er denne utviklingen ett eksempel på at prøvingsrett kan styrke demokratiet.
Kanskje er det også slik at «den andre prøvingsretten» har revitalisert den første – og gradvis alle statsmaktenes konstitusjonelle rettighetstenkning: Etter flere tiår med få grunnlovssaker overprøvde Høyesterett Stortinget under Grunnloven i tre saker i 2010. Til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble sentrale menneskerettigheter grunnlovsfestet, blant annet fordi Stortinget ønsket at Grunnloven skulle brukes mer. Og i 2015 grunnlovsfestet man prøvingsretten. Boken tar for seg utviklingen etter grunnlovsendringene, og avsluttes med en refleksjon om hvilke rettslige og demokratiske utfordringer det utvidede, doble rettighetsvern stiller statsmaktene overfor.
Arrangementet ledes av professor Ola Mestad. Anine Kierulf innleder om boken, som kommenteres av professor Dag Michalsen, tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei, advokat Thomas Horn, og stortingsrepresentant Emilie Mehl (medlem av Justiskomiteen, Sp), før det åpnes for debatt.
Det serveres enkle forfriskninger.
Arrangementet er gratis og åpent for alle, men av plasshensyn og servering ber vi om påmelding i nettskjema.