Da Frede Castberg reiste seg og tok talerstolen i Palais de Chaillot i Paris den 30. september 1948, var det for å fremme et argument for bruken av Den universelle menneskerettighetserklæringen som skilte seg fra alle de andre innleggene. Den ettermiddagen diskuterte FN Generalforsamlingens tredje komité bruken av Erklæringen og hvilke virkninger den kunne få. Castberg argumenterte for at den umiddelbart ville påvirke diskusjoner av handlinger og uttalelser på det internasjonale nivået, spesielt i FNs forskjellige fora. Andre jurister, blant dem Hersch Lauterpacht, stilte spørsmål ved hva dette ville gjøre fra eller til, og om det ville styrke beskyttelsen av menneskerettighetene i det hele tatt.
Kjersti Brathagen vil se nærmere på Frede Castberg som diplomat og jurist for bedre å forstå hva som lå i hans uttalelse og hvilken påvirkning det var han så for seg at erklæringen kunne ha. Ved å se på posisjonen Castberg argumenterte for, både fra juridiske perspektiver og teoretiske tilnærminger fra International Relations, kan det være at den hadde mer for seg enn Lauterpacht kanskje ville akseptere.
Se ellers Kjersti Brathagen - Universitetet i Sørøst-Norge (usn.no)