Mellomkrigstidens statsrett

Følgene av 1. verdenskrig for den globale statsstrukturen og forfatningstenkning kan neppe overvurderes. Med 15 millioner døde og en traumatisert krigsgenerasjon formet det seg andre livsmønstre og kulturelle praksiser, ofte kalt modernismen.

Mellomkrigstiden var en lang krisetid i politikk og økonomi som slo inn i forfatningsliv og forfatningstenkning. Mellom 1922 og 1936 kom det til 19 europeiske diktaturer, i øst og syd. Også den liberale forfatningsstaten forandret seg markert statsrettslig etter 1914 særlig ved en tydelig forskyvning av makt fra nasjonalforsamling til den utøvende regjeringsmakten. Krigens ekstreme krav skapte rettslige kompetanseordninger der nasjonalforsamlinger mer eller mindre permanent delegerte deler av lovgivende myndighet til den utøvende makt. Til dette kom også ny kriselovgivning som rokket ved den liberale forfatningsstaten. Med Folkeforbundet av 1919 etablertes nye former for internasjonalt samarbeid. 

Forskergruppen vil initiere seminarer og bokutgivelser for på nye måter å belyse norsk, nordisk og internasjonal forfatningsutvikling i mellomkrigstiden. Prosjektet skjer i samarbeid med forskere i Bergen og Oslo. Prosjektets styringsgruppe består av Eirik Holmøyvik - Universitetet i Bergen (uib.no), Marius Mikkel Kjølstad - Universitetet i Bergen (uib.no) og Dag Michalsen - Institutt for offentlig rett (uio.no).

 

Et første seminar ble avholdt i 2019 med Dag Michalsen og Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet (uio.no)

 

 

 

 

Publisert 21. jan. 2021 22:27 - Sist endret 11. feb. 2021 11:17