Tilregnelighetsutvalget avga sin innstilling Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern i 2014. Etter en omfattende diskusjon av ulike alternativer, konkluderte utvalget med at dagens rettstilstand burde videreføres, med noen mindre justeringer. I fjor kom lovforslaget fra Justisdepartementet. Departementet valgte å gå i en annen retning enn det utvalget anbefalte, og foreslo å forlate det såkalte psykosebegrepet. Hensikten var ifølge daværende justisminister Per-Willy Amundsen å styrke rettens autonomi overfor medisinsk ekspertise, og i enkelte tilfeller gjøre det enklere å domfelle.
Departementets forslag føyer seg inn i en rekke av forslag fra denne og forrige regjeringsperiode som tar sikte på å straffe flere og straffe strengere. I vinter tok en større gruppe fagpersoner til motmæle mot departementets forslag om tilregnelighetskriterium, bl.a med kronikker i Morgenbladet slik som Utilregnelighet til besvær – igjen og Helsehjelp som straffereaksjon.
Dette utløste en debatt i avisen. Nå er forslaget til behandling i Stortingets justiskomité. Mens vi venter på resultatet, tar vi diskusjonen om den vanskelige tilregneligheten og ulike konsekvensene av de ulike modellene.
Ifølge Dostojevskij så kan «graden av sivilisasjon i et samfunn bedømmes ved å besøke dets fengsler». I forlengelsen av denne maksimen kan man kanskje si at den måten et samfunn tenker om, snakker om, forholder seg til syke lovbrytere kan brukes som et samfunnsanalytisk prisme eller barometer. Hvordan behandles syke lovbrytere i fengsel, bidrar straffen til å gjøre samfunnet mer eller mindre trygt og hva ville blitt resultatet hvis vi satte av ressurser til å behandle dem på tidligere tidspunkt?
Innledere er Randi Rosenqvist (Ila forvaringsanstalt) og Anders Løvlie (IOR, sekretær for tilregnelighetsutvalget).
Det vil bli servert mat og drikke. Vel møtt!