Arealforvaltningen er et av de store krysningspunktene mellom kommunale og statlige interesser i norsk rett. På den ene siden skal det tas hensyn til langsiktige, nasjonale prioriteringer som bla. hensynet til en sammenhengende arealforvaltning og ivaretagelse av miljøinteresser. På den andre siden skal man ta tilstrekkelig hensyn til kommunenes behov for å ta valg og prioriteringer når det gjelder bruken av deres egne arealer. Ivaretagelse av alle disse hensynene kan i en del tilfeller føre til konflikt mellom nasjonale og kommunale prioriteringer. Særlig i dispensasjonsavgjørelser har dette blitt satt på spissen en rekke ganger. Konflikten blir særlig synlig her da avgjørelsene er enkeltvedtak med statsforvaltningen som klageinstans. Oppgaven reiser spørsmål om i hvilken utstrekning statlige myndigheter kan og må være tilbakeholdene med å overprøve kommunale vurderinger i disse sakene. Hva begrunner graden av intensitet i prøvingen, og hva er i tilfelle det rettslige grunnlaget for en slik tilbakeholdenhet?
Lett servering. Er du ikke medlem av forskergruppen, kan du melde deg på frokostmøtet her.