Tove Stang Dahl var professor i kvinnerett ved Det juridiske fakultet på UiO fra 1988 frem til sin død. Hun var særlig aktuell på strafferettens område, og boken "Pene Piker haiker ikke" legger et kjønnsperspektiv på strafferetten som fremdeles kan sies å glimre med sitt fravær i dagens strafferetts- forskning og undervidsning.
Hvert år avholder forskergruppen VERDI Tove Stang Dahls minneforelesning. Årets minneforelesning vil finne sted mandag 27. august fra kl. 15:15 i Professorboligen. Egen nettside for arrangementet kommer.
Fra kronikken til Frøydis Patursson hos Kilden.no:
Når jeg, i 2018, skal skrive en tekst om kjønnsforskningens betydning, befinner jeg meg i den privilegerte posisjonen at det er for mange kvinnerettsvitere og gode arbeider som burde vært trukket fram.
Da er det naturlig å skrive om kvinnen som sparket ballet i gang: Tove Stang Dahl. Hun kunne ikke skrevet denne kronikken om andre kvinnerettsvitere, fordi hun selv grunnla kvinneretten.
Tove Stang Dahl var foregangskvinnen i det kvinnerettslige miljøet ved Universitetet i Oslo. Hun var redaktør for bøkene Kvinnerett I og II, og skrev selv innledningskapitlene. Enkelte punkter er utdaterte, men arbeidene hennes står seg imponerende godt som en grunnstein i norsk kvinnerett.
For å si noe om hva kvinneretten er, vil jeg bruke Stang Dahls egne ord: «Kvinnerettens formål er å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling, med særlig sikte på å bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet».
Det er spesielt for feltet at det utøves på tvers av andre rettsområder, og sier noe om hvordan reguleringen av disse områdene påvirker kvinner. For å klare det, må man supplere rettsvitenskapen med kunnskap fra andre felter innenfor kjønnsforskningen. Kvinneretten har alltid vært nært koblet til andre vitenskaper, særlig rettssosiologien.
Les hele kronikken på Kilden.no