Hva er Mentorordningen?
Mentorordningen er et frivillig lavterskeltilbud til stipendiater og postdoktorer ansatt ved Det juridiske fakultet. Formålet er å bidra til et godt arbeidsmiljø for yngre forskere. Blant annet er det ønskelig å fange opp utfordringer så tidlig som mulig, slik at stipendiaten/postdoktoren får hjelp til å løse disse på en god måte. At mentorer og stipendiater/postdoktorer kobles sammen på tvers av blant annet fagmiljøer, instituttgrenser og alder, antas å ha positive ringvirkninger på mange plan. Det gir stipendiaten/postdoktoren en bredere forankring på fakultetet, og det er positivt for arbeidsmiljøet som helhet.
Hvem gjelder ordningen for?
Alle ansatte stipendiater og postdoktorer ved juridisk fakultet skal få tilbud om en mentor. Man kan få tildelt en mentor i hele ansettelsesperioden.
Hva gjør en mentor?
Alle kan trenge råd, støtte, trygghet og å bli introdusert for et større nettverk ved fakultetet gjennom kontakt med en mentor. Gjennom ordningen skal stipendiaten/postdoktoren få støtte og hjelp fra en mer erfaren forsker ved fakultetet, innenfor en fleksibel ramme som mentoren og stipendiaten/postdoktoren sammen blir enige om. Mentoren skal være en sosial støtte, og en stipendiaten/postdoktoren fritt kan snakke om arbeidssituasjonen sin med. Det kan for eksempel handle om fremdrift, arbeidsmiljø og fremtidsplaner. Samtalene er konfidensielle, noe som innebærer at stipendiaten/postdoktoren skal være trygg på at informasjon som kommer frem ikke deles videre. Mentoren bør holde jevnlig kontakt og ta initiativ til å møtes.
Hva gjør mentoren ikke?
Mentorrollen er ikke terapeutisk, men mentoren kan hjelpe med å lokalisere hjelp hvis det er behov. Det er også viktig å presisere at mentor ikke skal drive faglig veiledning. Til det har stipendiatene hoved- og medveiledere.
Hvem kan være mentor?
Alle fast vitenskapelige ansatte eller emeriti ved fakultetet kan være mentorer. Det anbefales at mentor og stipendiat/postdoktor settes sammen på tvers av fakultetets institutter.
Instituttene bør oppfordre sine emeriti til å ta på seg å være mentor og skrive dette inn i emeritiavtaler.
Hvem gjør hva?
Instituttene melder inn hvilke vitenskapelige personer fra eget institutt som er villige til å være mentor. Navn på mentorer meldes inn til fakultetets ph.d.-koordinator.
Stipendiatens/postdoktorens hjeminstitutt skal informere om muligheten til å få mentor i velkomstsamtaler og ellers nevne mentorordningen jevnlig, for eksempel i medarbeidersamtaler.
Instituttene melder løpende ifra til ph.d.-koordinator om stipendiater/postdoktorer som ønsker seg en mentor, samt om det er spesielle ønsker. Hovedregelen er at mentor skal ha arbeidsplass ved et annet institutt enn der stipendiaten/postdoktoren har sin arbeidsplass.
Mentor tildeles fra «mentor-poolen» i dialog mellom instituttet, ph.d.- koordinatorer og fakultetets mentoransvarlig.
Hvor mye?
Ordningen skal fungere som et uformelt og lavterskel tilbud. Det er variasjon i hva en stipendiat/postdoktor vil trenge. For noen vil det være en kopp kaffe med en kollega en gang i året, for andre vil det være ønskelig å treffes oftere. Mentor vil kunne få godskrevet 5 klokketimer i undervisningsbanken for mentorering per år, altså 2,5 klokketimer per semester per stipendiat/postdoktor. Mentor må selv rapportere brukt tid på mentorering til ansvarlig for undervisningsbanken i fakultetets administrasjon.
Mentoransvarlig
Fakultetet oppnevner en fast vitenskapelig som mentoransvarlig. Mentoransvarlig skal ha et overordnet ansvar for å følge med på hvordan ordningen fungerer, sikre dialog med forskningsdekanen og delta i å koble sammen mentorer og stipendiater/postdoktorer.