Å kjenne sin rett
JURK er et studentdrevet rettshjelpstiltak som hjelper kvinner og alle som identifiserer seg som kvinner. En av grunnsteinene for deres arbeidet er at «du må kjenne din rett for å kunne hevde den». Mye av arbeidet går ut på å gi rettighetsinformasjon, også kalt hjelp til selvhjelp.
Ettersom saksbehandlerne i JURK er studenter kontrolleres all juridisk informasjonen som skal gis til klienter. All juridisk informasjon skal gis skriftlig og brevet må godkjennes i et møte hvor alle hjemler, kilder og formuleringer leses opp og kontrolleres. I det følgene skal vi se nærmere på hvordan de jobber med utforming av brev og se om det er noe andre kan lære.
Hva trenger mottaker å vite?
Når en sak kommer inn til JURK vurderes den av en saksbehandlingsgruppe. Gruppene er inndelt etter rettsområdene som JURK jobber med. Gruppen diskuterer saken – hvilke spørsmål har klienten, hva slags hjelp trenger vedkommende og hvordan er det best å håndtere saken. Hvis man blir enige om å skrive et brev, blir man også enige om hva brevet skal handle om.
Overføringsverdi: Ikke undervurder den innledende fasen. Kartlegg formålet med teksten du skal skrive og mottakers behov. Det kan dukke opp andre problemstillinger underveis, men ikke mist av syne hva mottaker trenger å få fra deg. Formålet er din ledetråd – all informasjon bør måles opp mot hva mottakeren trenger å vite.
Lik og del
Saksbehandleren som skal skrive et brev begynner sjelden med et blankt ark. Ofte har noen skrevet en tekst før som man kan bygge videre på. Teksten brukes til inspirasjon eller man kan klippe og lime informasjonen rett inn i sitt eget brev. Informasjonsbrev er ikke vitenskapelig publikasjoner og i JURK er det lav terskel for gjenbruk av kloke ord.
JURK har en brevmal som de jobber ut ifra, men ikke standardfraser med juridisk informasjon. Et godt skrevet avsnitt kan brukes på nytt, men det er alltid rom for forbedringer og tekstene bearbeides jevnlig i møter.
Overføringsverdi: Bygge videre på gode tekster, fremfor å bruke en standardtekst. Del erfaringer og tilbakemeldinger med kollegaer og ha jevnlige møter hvor tekst dere bruker ofte bearbeides. I en travel hverdag er det lett å tenke at noe er «bra nok», men ta dere tid til å se hva som fungerer og hva som bør endres.
Ha en god struktur
Som nevnt jobber JURK ut ifra en brevmal. Denne er delt inn i 1) en innledning hvor det står hva brevet inneholder, 2) en presentasjon av opplysningene i saken, 3) informasjon om jussen og 4) «hva dette betyr for deg». Også kalt en redegjørelse av sakens faktum, juridisk grunnlag og tolkning, og subsumsjon (anvendelse av jussen på sakens faktum).
Rammene hjelper til med å strukturere teksten, men bidrar også til å sikre at man gir riktig informasjon - det bidrar til etterprøvbarhet. Det er for eksempel viktig å ha med hva saken gjelder, fordi faktum er grunnlaget for hvorfor den konkrete informasjonen blir gitt. Ved å vise til informasjonen man har jobbet ut ifra er det mulig for mottaker å selv oppdage feil.
Overføringsverdi: En godt strukturert tekst gjør det enklere for leseren å forstå innholdet. Ved å vise hva du bygger på er det lettere for leseren å selv vurdere innholdet i teksten og eventuelt oppdage feil.
Jobb sammen
Før et brev presenteres i et møte i JURK er det allerede kontrollert skriftlig av en annen saksbehandler. I møte leses brevet høyt (i anonymisert versjon) av den som har skrevet brevet, mens de andre følger teksten og noterer. Deretter kontrolleres hver enkelt hjemmel og kilde. Til slutt går man gjennom språket, avsnitt for avsnitt. Alle kommer med sine innspill til hvordan teksten kan forberedes, forenkles og gjøres tydeligere.
En tommelfingerregel: Hvis en som kjenner faget like godt som deg ikke skjønner hva du prøver å si, vil neppe mottaker forstå det heller. Det er lurt å gå sammen i mindre grupper og les gjennom hverandres tekster. Vær kritiske, tenk pedagogisk og pass på at alle spørsmål blir besvart.
Er det verdt å bruke så mye tid på å utforme tekster?
Klart språk handler om mye mer enn å bytte ut vanskelige ord, det handler om å formulere tekster på en måte som gjør innholdet tilgjengelig for leseren. Leseren bryr seg for eksempel ikke om du kan latinske fraser, leseren vil ha svar på sine spørsmål og vil vite at du har vurdert saken riktig.
I mange tilfeller er det en forutsetning for å kunne hevde sin rett at man forstår innholdet i informasjonen man får. Se for eksempel på bildet under. Er det lett å lese ut av denne teksten hvilke rettigheter mottaker har?
Det er mange grunner til at det er viktig med klart språk. Rent praktisk gjør tilgjengelig informasjon om rettigheter og plikter det mulig for folk å løse problemer selv, fremfor å måtte be om hjelp. Det gjør hverdagen enklere både for den som lurer på noe og den som eventuelt skulle svare på spørsmålet. Det er kanskje motivasjon nok.
Hva dette betyr for deg
Denne teksten begynte med å si at JURK har jobbet med klart språk lenge og at andre har mye å lære av deres tilnærming til tekstproduksjon. Hensikten har ikke vært å gi en fasit, men å gi et eksempel på hvordan arbeid med klart språk kan se ut og trekke ut noen poenger som andre kan ha nytte av. Også denne teksten kan forenkles, og til og med gjøres om til kulepunkter:
1. Tenk gjennom hva du skal skrive før du begynner.
2. Sjekk om noen har skrevet om dette før og om du kan bygge videre på den teksten.
3. Vær strukturert.
4. Les gjennom teksten sammen med andre.
5. Å forenkle er ikke å fordumme.