Kan dommer skrives på samisk?

Sameloven gir en utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet. I denne teksten får du en innføring om domsskriving på samisk. 

Nærbilde av dommerne Kine Steinsvik og Thom Arne Hellerslia i rettssalen fra plenumsbehandlingen av ACER-saken.

Illustrasjonsbilde. Foto: Rizwana Yedicam / Høyesterett

I serien #skrivrett har klarspråksatsingen og CELL tidligere skrevet om utfordringer med å bruke samisk som et rettsspråk. Samisk som rettsspråk er aktuelt både for en muntlig utøvelse av rett i for eksempel domstolen, men også når jurister og andre leser rettskilder. I en serie av tekster planlegger vi å gi en oversikt over rettskilder som er oversatt til eller skrevet på samisk. Les om samiske oversettelser av lover og konvensjoner her. 

Sameloven § 3-2 første ledd bestemmer at lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes til samisk. Hva så med dommer? Kan dommer skrives på eller oversettes til samisk?

Sameloven § 3-4 gir en utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet. Reglene gjelder for visse domstoler og innebærer blant annet at parter kan henvende seg skriftlig på samisk til domstolen og snakke samisk i rettsmøter. I de aktuelle domstolene kan også rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk.

Retten i sameloven § 3-4 kalles for en «utvidet rett» fordi reglene går lenger enn den alminnelige regel i sameloven § 3-3 om krav på svar på samisk for de som henvender seg til lokale og regionale offentlige organer. 

Sameloven § 3-4 bruker ikke ordet «dom» og viser ikke konkret til ulike typer rettsavgjørelser. Bestemmelsens første ledd nr. 5 sier imidlertid at rettens leder kan bestemme at «også rettsboken skal føres på samisk» når forhandlingsspråket er samisk. Bestemmelsens nr. 6 sier at rettsbøker som er skrevet på norsk oversettes til samisk når en part krevet det. Sistnevnte regulerer altså rettsbokens språk når forhandlingsspråket ikke er samisk.

Nærbilde av en talerstol hvor hendene til en person med kofte på er synlig.
Foto: Kenneth Hætta / Sametinget

En rettsbok er et referat av det som har foregått i et rettsmøte for å sikre dokumentasjon i forhandlingenes gang.* Tvisteloven § 13-6 sier hva rettsboken skal angi. Selve dommen er normalt ikke forstått som en del av rettsboken. I forarbeidene til sameloven antydes det likevel at det med rettsboken i sameloven § 3-4 også siktes til selve dommen.**

Tidligere sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i Indre og Østre Finnmark tingrett bekrefter at denne tingretten har tolket og praktisert sameloven § 3-4 slik at det med rettsboken også menes dommen.

Dersom rettens leder bestemmer at forhandlingsspråket skal være samisk, betyr det altså at rettens leder også vil kunne bestemme at dommen skal skrives på samisk. Den samiske dommen er i så fall originaldommen. Det er i disse tilfellene domstolen som sørger for at den samiske dommen blir oversatt til norsk. 

Selfors forklarer at en samisk dom forutsetter en samisktalende dommer: en dom kan skrives på samisk når forhandlingsspråket i saken er samisk, og forhandlingsspråket vil kun være samisk i de tilfeller hvor dommeren selv leder rettsmøtet på samisk. Hvorvidt dommen skal skrives på samisk er for øvrig opp til dommerens skjønn, jf. ordlyden «kan».

Siden rettsbok i denne sammenheng omfatter dommen, vil en part også kunne kreve at dommer som på den andre siden opprinnelig er skrevet på norsk oversettes til samisk i tråd med § 3-4 nr. 6.

Selv om en dommer ikke bestemmer at dommen skal skrives på samisk (etter sameloven § 3-4 første ledd nr. 5) og en part heller ikke krever samisk oversettelse av en norsk dom (etter sameloven § 3-4 første ledd nr. 6), er det selvfølgelig ingenting i veien for at domstolen av eget tiltak sørger for oversettelse til samisk av en norsk dom.

Bilde av forsiden på Høyesteretts hus hvor det står "lov, sandhed, ret".
Høyesteretts hus. Foto: Sturlason / Høyesterett

Hvilke domstoler gjelder reglene for?

En utvidet rett til å bruke samisk gjelder for domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hattfjelldal, Hamarøy, Røyrvik, Røros og Snåsa, jf. Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk. Dette betyr at følgende alminnelige domstoler i dag er omfattet av sameloven § 3-4: 

  • Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi – Indre og Østre Finnmark tingrett (Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Tana)
  • Vestre Finnmark tingrett (Porsanger)
  • Nord-Troms og Senja tingrett (Kåfjord)
  • Midtre Hålogaland tingrett (Lavangen, Tjeldsund)
  • Helgeland tingrett (Hattfjelldal)
  • Salten og Lofoten tingrett (Hamarøy)
  • Trøndelag tingrett (Røyrvik, Røros og Snåsa)
  • Hålogaland lagmannsrett
  • Frostating lagmannsrett
  • Høyesterett
Bilde av inngangspartiet til Tana tinghus på sommeren.
Tana tinghus. Foto: Indre og Østre Finnmark tingrett

Blant disse domstolene er det Indre og Østre Finnmark tingrett som er etablert med et «særskilt ansvar for å ivareta den samiske dimensjonen i rettspleien».*** Dette må ikke forstås slik at den utvidede retten til bruk av samisk i rettsvesenet kun gjelder i Indre og Østre Finnmark tingrett. Men det er kjent at det i denne domstolen er og har vært samisktalende dommere. Det er derfor også her det er praktisk mulig å skrive dommer på samisk. 

Tidligere sorenskriver Selfors forteller at flere dommer skrives på samisk. Dette gjelder imidlertid først og fremst dommer i de mindre sakene, slik som tilståelsessaker, varetekstfengsling og førerkortbeslag som sjelden sendes til publisering hos Lovdata. Selfors selv husker kun å ha skrevet én dom i en større sak på nordsamisk. Dommen er også blitt publisert på Lovdata og kan leses her.
Skjermbilde av første side av dommen TINFI-2014-106945 på samisk.
Skjermbilde av tingrettsdommen TINFI-2014-106945.

Andre dommer på samisk har vært vanskelig å finne på Lovdata, både i original eller oversatt versjon. I dommen TINFI-2007-4149 kan man imidlertid finne et sitat fra et vedtak som er skrevet på samisk, uten at sitatet er oversatt til norsk i dommen. Denne dommen er for øvrig også skrevet av Selfors.

Selfors forklarer at manglende dommer på samisk først og fremst skyldes mangel på juridiske termer på samisk. Selv om Indre og Østre Finnmark Tingrett over lengre tid har hatt samiskspråklige dommere, er det en utfordring at samisk juridisk terminologi ikke er utviklet nok til at dommere har et avklart språk å forholde seg til. Ved mangel på formelle avklaringer om hvilke termer som skal brukes, kan det oppstå tvil om dommens innhold. Det kan også oppstå tilfeller hvor ulike dommere – eller juridiske forfattere generelt – tillegger samiske termer ulik betydning i sine tekster.

 
 

* NOU 2001:32 B Rett på sak Lov om tvisteløsning (tvisteloven) punkt 17.6.

** Ot.prp. nr. 60 (1989–1990) Samisk språk. Lov om endringer i I) Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). II) Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen. III) Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene punkt 4.5.6 og 4.5.8.

*** Se omtalen av Indre og Østre Finnmark tingrett på https://www.domstol.no/no/domstoler/tingrett/sis--ja-nuorta-finnmarkku-diggegoddi--indre-og-ostre-finnmark-tingrett   

Emneord: Samisk rettsspråk, Klarspråk Av Dina Skotnes, forsker ved Institutt for offentlig rett
Publisert 17. okt. 2023 17:48 - Sist endret 17. okt. 2023 19:56