Hva er lovgivningslære?
Rent overordnet kan vi si at lovgivningslære handler om både prosess og innhold: Hvordan lager vi lover, og hvilket innhold bør loven ha? På emnesiden til JUS 5502 er faget beskrevet slik:
«[Lovgivningslære] skal gi kunnskap om og forståelse for lovgivning generelt, uavhengig av innholdet av de enkelte regler i loven. Det ser på lovgivningen i et regelgiverperspektiv med vekt på forberedelse og vedtakelse av nye lover og forskrifter. Det omfatter spørsmål om årsaker til lovgivning og lovgivningens funksjoner, valget mellom lovgivning og andre virkemidler, utforming av lovregler og evaluering av lovgivning.
I dette inngår også valget mellom lov og forskrift, gjennomføring av internasjonale regler og forholdet mellom lovgivning og dommerskapt rett. Mange av spørsmålene kan ses under synsvinkelen ‘krav til god lovkvalitet’.»
Er lovgivningslære et tungt og teoretisk fag?
JUS 5502 Lovgivningslære er mer praktisk enn teoretisk. Det er klart vi må lære litt teori, men formålet er først og fremst å bli bedre praktikere. Emnets ferdighetsmål er beskrivende: «Emnet skal gi evne til å utforme lovforslag, og til å analysere sterke og svake sider ved et lovforslag».
Selv om ferdighetsmålet nevner lovforslag, kan disse ferdighetene lett overføres, ikke bare til arbeid med forskrifter, instrukser, veiledninger og enkeltvedtak, men også privatrettslige instrumenter som vedtekter, statutter og kontrakter.
Det generelle kompetansemålet knytter også faget nært til det praktiske: «Emnet skal gjøre studentene kjent med juristroller knyttet til regelforberedelse og regelgivning og forståelse for hvordan retten kan skapes gjennom lovgivning.»
Både studenter som ønsker seg teoretisk balast for å drøfte lovgivningsspørsmål, og studenter som ønsker øvelse i relevante ferdigheter for yrkeslivet, vil ha utbytte av å følge undervisningen.
Hvordan er undervisningen i JUS 5502?
Undervisningen i JUS 5502 er lagt opp som en lovlab. Les mer om hva en lovlab er på emnesiden. I lovlaben skal studentene skrive en utredning, JOU (Jusstudentenes offentlige utredninger) på oppdrag fra en ekstern oppdragstaker. Høsten 2019 er World Wildlife Foundation (WWF), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Oslo kommune og Jussbuss/JURK oppdragsgivere. Les mer om oppdragene på emnesiden. Det vil være flere samlinger i løpet av semesteret. Samlingene vil inneholde forelesninger, diskusjoner rundt de ulike JOU-prosjektene og skriveverksted.
Hvem foreleser?
De fleste forelesningene holdes av førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, som er ansvarlig faglærer. Nordrum er faglig ansvarlig for fakultetets klarspråkprosjekt, og er førsteamanuensis i klarspråk og lovgivningslære. I tillegg vil det være flere gjesteforelesere.
Nordrum har siden 2007 holdt videreutdanningskurs om hvordan lage lover og regler. På kursene har det deltatt over 1000 jurister fra både privat og offentlig sektor. Som kursholder har han tilegnet seg et godt grunnlag for å vite hvor skoen trykker, og hvilke utfordringer jurister møter i sin arbeidshverdag.
Får jeg bruk for lovgivningslære i arbeidslivet?
Sagt litt enkelt er situasjonen i dag at jusstudenter lærer å lese, men ikke å skrive lover. Studentene lærer verken å skrive lover, forskrifter, enkeltvedtak eller traktater og kontrakter for den del. Studentene lærer heller ikke å resonnere rundt hva som er en god lov, hva som er et godt rettssystem, hva som er et godt kunnskapsgrunnlag for en lov eller hvilke virkninger en lov har hatt.
Dette er ferdigheter det er behov for i hele samfunnet. Dersom man arbeider i forvaltningen er det veldig tydelig at kunnskap om lovgivning er relevant: Jurister settes stadig vekk i gang med å skrive utkast til lover, forskrifter, instrukser og reglementer. Jurister har også som oppgave å gi innspill til andres utkast og å bistå i drøftelser og prosesser som leder frem til vedtakelsen av slike instrumenter.
Også i privat sektor er behovet for kunnskap om lovgivningslære stort. Som kursholder har Fløysvik Nordrum undervist advokater som er rådgivere i regelgivningsprosesser i Norge og utland, advokater fra forsikringsselskaper som jobber med utforming av forsikringsvedtekter, advokater fra interesseorganisasjoner som deltar i regelgivningsprosesser osv. Den entydige tilbakemeldingen fra deltakerne på disse kursene er at lovgivningslære er svært nyttig kunnskap, og at det er merkverdig at ikke jusstudiet i større grad har gitt dem kunnskapen.
Les mer om faget lovgivningslære på emnesiden for JUS 5502.
Under åpningen av Lovkonferansen 2019 vil Jon Christian Fløysvik Nordrum holde et innlegg om Lovgivning og lovspråk i den 21. århundre.
Sted: Universitetets aula. Tid: 4. juni kl. 09:45
På dag to av konferansen vil Nordrum snakke om spenninger mellom ønsket om å digitalisere og godt lovspråk.
Sted: Gamle festsal. Tid: 5. juni kl. 12:15