Futuring Nordics
En tverrfaglig gruppe av jurister, informatikere og naturvitere deltar i et prosjekt hvis mål er å utarbeide en metode for å lage prognoser for bedrifter. Ordet futuring i tittelen betyr å se i fremtiden og undersøke modeller som kan fungere under nye forhold.
– Vi ønsker å komme fram til en metode som vil hjelpe bedriftene (enterprises) å takle fremtidige utfordringer.
Det kan være små butikker som selger mat eller klær, et samvirke, eller store selskaper som opererer i en internasjonal arena. Og istedenfor å se i glasskulen og spå om framtiden, ønsker vi å komme med forskningsbaserte anbefalinger – forteller prosjektleder professor Jukka Mähönen.
Typisk nordisk?
Hva er det som særpreger den nordiske modellen som Bernie Sanders omtalte som «The Scandinavian model» og brukte det som et forbilde? Mähonen beskriver den som en modell som omfatter ikke bare selve produksjonen av varer eller utføring av tjenester, men analyserer også konsekvenser denne medfører for mennesker.
– En kan ikke bare anvende billig arbeidskraft i fattige land, men også de som gjør jobben skal få en uttelling. Rettferdighet er et nøkkelord. Modellen kan fungere også i andre regioner enn den velstående Norden, forteller Mähonen.
En forretningsmodell i den digitale verden
Prosjektet Futuring Nordics springer ut fra et av UiOs største satsinger UiO: Norden. Satsingen har som mål å samle forskere med gode prosjekter fra flere fagfelt, som skal undersøke det nordiske i en internasjonal kontekst. Hva er det som skiller den nordiske forretningsmodellen fra andre?
– Det vi ønsker å belyse er styringsmodellen som er brukt i Norden. Vi skal se på karakteristiske trekk ved styring av ulike bedrifter, stiftelser og offentlige aktører. Men det er nesten ingen bedrifter som opererer bare i Norge eller Norden, alt er internasjonalt. Og vi må ta høyde for at vi går inn i en tid hvor plattformøkonomi vil erstatte det gamle systemet der vi lettere kunne identifisere aktørene.
Mähonen forteller at digitalisering – og plattformøkonomi – stiller nye krav når det gjelder rettslig regulering av virksomheter. Et av spørsmålene prosjektet skal fokusere på er hvilken type regulering som vil være best egnet - statlig regulering, eller skal man ha private avtaler?
Bred involvering
Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet og Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, men planen er å involvere bedrifter også. Forskere ønsker å ha en dialog med ikke akademiske miljøer. Det treårige prosjektet innebærer blant annet ansettelse av en postdoktor og noen vitenskapelige assistenter.
